For Maria kom beslutningen om å skille seg fra ektemannen Rahman som et nødvendig skritt for å gjenvinne kontrollen over livet sitt. Men i en kultur der skilsmisse blir sett på som en skam, var dette et valg som veide tungt på hennes samvittighet. Hva ville slektningen i Iran si? Ville hun bringe vanære over familien?

Den kvelden, 19. september 1997, satt ekteparet på en kafé for å diskutere fremtiden. Maria var fast bestemt. Hun ville skilles, men Rahman hadde en annen agenda.

"Reddet av hunden" skulle ta en ny betydning denne kvelden. Etter en mistenkelig avgang for å hente bilen, opplevde Maria et mareritt av dimensjoner. Idet hun gikk ut av kafeen, ble hun angrepet av en ukjent mann som kastet syre i ansiktet hennes.

- "Da jeg ble truffet, kjente jeg en intens smerte. Alt ble hvitt. Jeg hadde aldri trodd dette kunne skje meg", forteller Maria.

Hun ble fraktet til Karolinska Universitetssykehus, hvor hun ble lagt i kunstig koma i tre dager. Da hun våknet, var hennes ansikt endret for alltid. Den smerten og skammen hun følte var ubeskrivelig.

Rahman, som hadde planlagt angrepet, ble arrestert, men slapp ut etter to dager. Han forlot Sverige raskt, og rettssystemet klarte aldri å fange mannen han leide til å utføre overgrepet. Maria ble stående alene med sine traumer.

"Kroppen min var et svært prosjekt av operasjoner og terapi. Huden fra ryggen og lårene min ble sendt til ansiktet mitt, og jeg måtte bruke en gummimaske for å beskytte det", deler hun.

"Da jeg så meg selv i speilet, ville jeg bare dø. Livet mitt virket over for meg", sier hun med tårer i øynene. Men hun nektet å la seg kue.

- "Hvorfor skal kvinner lide under patriarkatets jernhånd? Jeg bestemte meg for å kjempe mot denne æreskulturen som har kostet så mange liv", fortsetter hun med styrke.

I dag, 25 år etter overfallet, har hun klart å bygge et nytt liv. Hun husker angrepet som om det var i går, men lar ikke frykten styre hennes fremtid. Maria har fortsatt fysiske plager; synet er sterkt svekket og hun sliter med smerter, men hun nekter å la denne delen av fortiden definere henne.

"Skammen over mitt brannskadde ansikt har forsvunnet. Jeg har innsett at jeg er mer enn det som skjedde med meg", sier hun.

Maria har i løpet av de siste 11 årene funnet kjærligheten på nytt med en partner som værer i skyggen, langt unna rampelyset. "Han er det stikk motsatte av Rahman. Rolig, harmonisk og kjærlighetsfull", smiler hun når hun snakker om sitt nye liv.

Men kampen mot samfunnets fordommer, og det som ble gjort mot henne, er langt fra over. Hennes historie er en kraftfull påminnelse om at æresrelaterte voldshandlinger fortsatt er en realitet som mange kvinner står overfor den dag i dag. Hva kan vi gjøre for å endre denne fryktelige trenden? Marias stemme vil ikke bli tystet.