Det var nyttårsaften 2022, og Charlotta Oskarsson (34) hadde to hunder, hvorav den ene, Prins, er livredd for fyrverkeri. Da rakettene begynte å fyre fra klokken 19.00, fikk Prins panikk.

Charlotta visste hvor redd han ble, så hun hadde forberedt seg godt. Hun skrudde på høy musikk og tente alle lysene, men dette hjalp ikke. Senere tok hun hundene med seg inn i bilen, dekket til burene med pledd så de ikke kunne se fyrverkeriet, og satte på høy musikk.

Da de senere kom tilbake inn i huset, var Prins fortsatt urolig, og klarte ikke å slappe av. Charlotta inviterte ham opp i sengen, som han vanligvis sover i om kveldene.

Ifølge Charlotta har ikke Prins et tydelig hundespråk; han viser ikke tegn på å være ubehagelig ved å skjele eller bjeffe. Han får et unnvikende blikk og slikker seg rundt snuten, noe mange hunder gjør når de er engstelige, men dette kan være vanskelig å oppdage i tide, delte hun i et innlegg på Instagram.

- Dette har vi vært klar over og tatt hensyn til, men akkurat den kvelden gjorde jeg en fryktelig feilvurdering. Da jeg lente meg ned mot Prins for å si god natt, bet han meg i ren panikk.

Prins bet Charlotta midt i ansiktet, og hun ble raskt fraktet til Karolinska Institutet i Solna i Sverige, hvor hun måtte gjennomgå flere operasjoner.

Traumatiske hendelser

Charlotta har delt sin reise med sine nesten 28.000 følgere på Instagram. Til å begynne med var hun nervøs for å dele det som hadde skjedd, men hun ble møtt med varme og støtte. Mange har delt lignende historier om hundebitt og misforståelse av hundens signaler.

- Jeg er utrolig lei meg for det som skjedde, ikke bare for meg, men også for Tomas (samboeren), som var der da det skjedde. Jeg føler også dyp medfølelse for Prins, som er vårt høyt elskede familiemedlem.

Det var nesen hennes som fikk den største skaden da Prins bet henne. Legene prøvde å redde nesen, men det viste seg å være umulig.

- Jeg har aldri kunnet forestille meg hvordan det er å oppleve noe så traumatisk. Fra sjokket da jeg så meg selv i speilet, til gleden over at legene klarte å sy nesen fast, til skuffelsen over at blodiglene ikke ville suge blod, og nesen ble mer og mer misfarget. Til slutt valgte legene å avslutte behandlingen med blodigler.

Håpet om å redde nesen ble til skuffelse da diskusjonen om å få en silikonnese kom opp. Hun følte seg usikker før hver operasjon.

- Jeg har grått over mitt deformerte ansikt, kastet meg mellom håp og fortvilelse, vært sint, trist, og noen dager følt meg helt fortapt.

Rekonstruksjon av nesen

Tiden har imidlertid hjulpet, og cirka halvannen måned etter ulykken ble det besluttet at hun skulle få rekonstruert nesen av en spesialist i Tyskland. Før det, måtte hun bruke en nese-protese.

- Det har vært vanskelig å se et annet ansikt enn det jeg har vært vant til i over 30 år. Spesielt med det hengende øyet og leppen som er dratt opp. Men jeg prøver å leve så normalt som mulig, selv om protesen synes i enkelte lysforhold, sa hun på Instagram.

Ikke bare er det en utfordring å venne seg til et liv uten nese; hun innså hvor sliten hun ble av sosiale sammenkomster. Bare det å komme seg ut av døren ble en krevende oppgave.

- Jeg hadde aldri trodd at ulykken ville påvirke meg på denne måten. Jeg føler meg begrenset, selv om jeg ikke har noen fysiske begrensninger. Det vanskeligste er ikke hvordan jeg ser ut, men å håndtere tapet av en del av livet mitt. Jeg vet at det kommer en tid etter dette, men reisen føles uendelig lang.

En ny nese og nye håp

Tidligere denne sommeren snakket P4 Sverige med Charlotta da hun nettopp hadde fått ny nese.

- Nå har jeg en liten potetnese. Den ser litt merkelig ut akkurat nå; den er som en stor ball. Jeg ser ut som en klovn, sa hun.

For å rekonstruere nesen brukes muskler fra underarmen som en base. En utvidelse er plassert under huden for å strekke den så mye som mulig før det tas brusk fra ribbeina, som skal bli nesens ramme. Til slutt tas huden fra pannen for å bli lagt over nesen.

- Jeg tror det vil ta seks til åtte måneder. Det vil bli arr, men jeg tror nesen vil bli veldig fin, sa hun.

Hva med Prins?

Til tross for marerittet, ser Charlotta nå mer positivt på fremtiden. Hun bekrefter at Prins fortsatt er en del av familien, og hun er overbevist om at han ikke ønsket å skade henne.

- Jeg skulle ønske han hadde reagert annerledes, men jeg klandrer ham ikke. Han er en hund, og jeg burde ikke ha satt ham i den situasjonen. Jeg har hatt delte følelser rundt dette. Vi vurderte til og med å la ham få sovne inn, delte hun åpent.

Charlotta beskriver Prins som en snill hund, fryktelig redd for høye lyder som fyrverkeri, og at han ikke gir tydelige varsler før han eventuelt biter. De har nå innført flere sikkerhetstiltak for å beskytte både ham og seg selv.

- Vi er nøye med å unngå situasjoner som kan stresse ham, og vi passer på å ha minimal kontakt. Helse og velvære er førsteprioritet nå, sa hun.