Far og sønn Corneliussen, Ralf og Jan Halvar, har fått sin livs opplevelse fra Lillesand til Valdres på gamle Puch-mopeder. Turen ble alt annet enn komfortabel, og Ralf beskriver opplevelsen: "Til slutt fikk jeg så vondt at smerten forsvant. Jeg mistet rett og slett følelsen i underlivet!"

Det hele begynte med en uventet utfordring fra sønnen. Jan Halvar spurte om pappa Ralf kunne fikse hans gamle Puch-modell fra 1961, mot at de skulle legge ut på en skikkelig langtur. Mye humor og latter fylte jevnlige pauser under den krevende reisen, ifølge Jan Halvar.

Med en moped fra 1971 og en fra 1961, satte de kurs mot fjellene. Men farten var ikke imponerende. "I de bratteste oppoverbakkene klarte vi maks 10 kilometer i timen. Jeg begynte å lure på om vi kom til å komme opp hele veien!" forteller Jan Halvar.

Støtten på veien var viktig, men det ble en komisk anekdote da en racer-syklist suste forbi dem i en nedoverbakke. "Det likte jeg ikke så veldig godt!" lo Ralf.

Etter to dager nådde de til slutt Valdres. Den dramatiske reisen ble fullført uten en tissetur på 24 timer. "Nyrene sluttet å fungere! Heldigvis hjalp det å strekke på seg, ellers ville nok natten blitt tøff, da jeg måtte på do syv ganger!"

Da de ankom, ble de møtt med beundring fra en gruppe motorsyklister som kom fra en lengre tur. "Da vi fortalte hvor langt vi hadde kjørt på mopedene, stod en av dem opp, tok av seg hatten, og beklaget at han hadde vært så høy på hatten!" smiler Jan Halvar.

Når det gjelder bagasje, var det ikke mye plass på mopeden, men de hadde med seg det mest nødvendige: kaffe, olje og seigmenn. Ralf delte villig ut seigmenn til folk de møtte på veien. "Når jeg møter hyggelige mennesker, får de alltid en laban!"

Fjellmopedistene opplevde også mye vennlighet på veien, et vitnesbyrd om den lokale støtten for slike eventyr. Er det noe vi kan lære av dette, er det at eventyr trenger ikke å være perfekt for å bli minneverdige! Med latter, slit og en god dose humor, er dette en tur for historiebøkene. Tør du å legge ut på en lignende reise? Det vil garantert bli en historie å fortelle!