– Vi er dypt bekymret for hvordan vanlige husholdninger skal kunne håndtere de stadig økende kommunale gebyrene. Det begynte med en eksplosjon i gebyrer knyttet til vann- og avløp, og nå står renovasjonsgebyret for tur.

Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund, uttrykker dette i et intervju med Dagsavisen.

I 2028 må alle kommuner oppfylle kravene til mengden plastavfall som skal materialgjenvinnes. Feilsortert plastemballasje må fjernes fra restavfallet, noe som innebærer omfattende bygging av nye sorteringsanlegg. Disse investeringene vil belaste en allerede stram kommuneøkonomi, ifølge Huseierne, og kostnadene vil i sin tur bli sendt videre til boligeiere.

Meyer bekymrer seg for at de totale kommunale avgiftene kan bli så høye som 40.000 kroner i året for mange husholdninger.

– Vi trenger rent vann, forsvarlig håndtering av avfall, og sortering som tilrettelegger for størst mulig gjenbruk. Vi som forbrukere må selvfølgelig være med på å betale for dette. Men når vanlige husstander med ordinære økonomier risikerer å få kommunale gebyrer over 40.000 kroner, må politikerne tenke seg om både lokalt og nasjonalt. For mange vil et slikt gebyrnivå være en stor økonomisk belastning, sier han.

Ifølge beregninger fra Menon Economics kan kravene om minst 50 prosent plastavfall til materialgjenvinning komme til å øke kostnadene med over 2 milliarder kroner årlig.

– Dette må dekkes gjennom økte renovasjonsgebyrer for folk flest, slik reglene er i dag. Staten kan ikke fortsette å pålegge kommunene denne typen kostnader uten samtidig å bidra økonomisk. Ellers vil hele regningen bli lagt på husholdninger som allerede har en anstrengt økonomi, advarer generalsekretæren.

Direktøren i Plastretur, Karl Johan Ingvaldsen, mener at staten bør se til Sverige for løsninger.

– Kommunene har enerett til å bestemme metodene for sortering av emballasje og avfall. Men det er viktig at kommunene samarbeider om regionale løsninger. Mange kommuner er for små til å klare sorteringskravene alene.

I november planlegger Ingvaldsen å åpne Norges eneste finsorteringsanlegg for plast i Indre Østfold. Anlegget, som er et samarbeid med Tomra, har fått investeringer på rundt 600 millioner kroner, og vil kunne håndtere 90.000 tonn plastemballasje fra hele landet.

Han påpeker at det er problematisk at det ikke finnes en nasjonal plan for sentralsorteringsanlegg som dekker hele landet, og mange av de planlagte regionale anleggene er forsinket.

– Vi støtter de kommunale selskapene i å etablere en infrastruktur for å håndtere dette, enten det er gjennom lånegarantier, forhåndsfinansiering eller direkte økonomisk støtte som vi ser i Sverige. Kanskje bør kommunene vurdere alternative eiermodeller hvor private aktører går inn og finansierer anleggene, og at kommunene leier kapasitet, sier han.

For at kommunene skal oppfylle utsorteringskravene innen 2028, haster det. Per nå er det bare Romerike avfallsforedling (ROAF) som sorterer plast fra restavfallet. Ettersorteringsanlegget i Forus, Stavanger, planlegges gjenoppbygd etter en brann i 2022, og det er også planer for nye anlegg i Fredrikstad og Trondheim.

Oslo kommune vurderer også hvordan de skal oppfylle fremtidige krav til plastutsortering. Det vurderes mulighet for å kutte ut sorteringsteknologi som er basert på fargede poser, da de har planlagt et sentralsorteringsanlegg som skal stå klart innen 2030.

Disse anleggene vil kunne håndtere titusenvis av tonn med plast og bidra til å oppfylle landets behov for avfallshåndtering. Per nå har vi fortsatt et stykke igjen før vi kan oppfylle målene for plastsortering, ifølge Ingvaldsen.

Kilder: Huseiernes Landsforbund, Dagsavisen, Menon Economics.