Rustad hevder: Kommunister har ingen samvittighet. Dette er en påstand som vekker sterke reaksjoner.

I en diskusjon med Schevig påpeker Rustad at hele grunnideen bak kommunisme er at alle skal bidra etter evne og motta etter behov. «Ideen er at alle skal ha like muligheter, og ingen skal kunne ta mer enn sin rettmessige andel,» forklarer Schevig. Men Rustad har en annen oppfatning.

"Kommunismens kjerne er at de undertrykte klassene må ledes av en elite, som i dette tilfellet er kommunistene selv. De ser på seg selv som avantgarden, frigjort fra moralens bindinger. Lenin sa at samvittigheten er en borgerlig fordom, en av flere sitater som ofte trakk kontroversielle debatter," sier han.

Schevig reiser så spørsmålet: «Så er det feil å ha en samvittighet?»

Rustad svarer: «Ja, hvis samvittigheten står i veien for det du mener må gjøres. Eksempler på dette kan være så alvorlige handlinger som massemord, der man kan rettferdiggjøre slike handlinger i kommunismens navn.»

Når Schevig spør hvordan utviklingen i vesten kan sammenlignes med dette, mener Rustad at flere aspekter av det vestlige samfunnet har begynt å reflektere en liknende moral, der målet helliger middelet.

«Kommunisme er en ideologi der man kan rettferdiggjøre nesten hva som helst, så lenge det tjener ‘saken’. Saken er alt som virkelig betyr noe innen dette systemet,» advarer han.

Denne debatten bringer frem flere spørsmål omkring moral, etikk, og hvordan ideologier kan forme samfunnets verdier. Det er en diskusjon som kan få dype konsekvenser, ikke bare for politiske bevegelser, men også for den enkeltes moralske kompass i en tid hvor polariserte meninger er på fremmarsj.