Guro Fostervold Tvedten om kjærlighet, alderdom og drømmer

Vi er som to dinosaurer i kjærlighetsverdenen, sier Guro Fostervold Tvedten (50) med et smil.

Guro har nettopp kommet hjem fra et avslappende spaopphold med mannen Håvard, hvor de feiret 20 år som kjærester, iført badekåpe og tøfler.

Det er noe spesielt med å bli eldre sammen. Jeg får fortsatt sommerfugler i magen når jeg ser glimt av den unge mannen på 26 jeg forelsket meg i den gangen, fortsetter hun.

For å finne hemmeligheten bak nyforelskede blaff, er vi nødt til å se tilbake til håndball-VM i Tunisia i 2005, hvor lav bukselinning, sideskill og spagettistropper var de store trendene. Da jobbet Guro for TV 2 og intervjuet det norske håndballaget.

Alt gikk fint til publikumsfavoritten Håvard Tvedten sendte henne en melding og spurte om hun ville bli med på båttur. Dette skapte et dilemma mellom jobb og glede.

Da jeg møtte Håvard, mistet jeg litt fotfestet. Jeg innså at dette var slik det skulle føles. Jeg ringte sjefen og sa: «Jeg har fått et problem; jeg intervjuer en fyr jeg har blitt forelsket i.» Vi ble enige om at jeg ikke skulle intervjue ham noe mer.

Guro hadde da en kjæreste hun hadde vært sammen med i tolv år, en fantastisk fyr hun omtaler som den snilleste. Likevel gjorde hun det slutt, og forklarer:

Egentlig har jeg utrolig vanskelig for å ta valg, men her var det klinkende klart for meg.

Så hva var det hun falt for i Håvard, bortsett fra utseendet?

Han fulgte med på meg og harselerte med meg på en godhjertet måte. Håvard hadde en sexy, litt frekk humor som gjorde at jeg ble helt betatt, forteller hun.

Guro Fostervold vokste opp på Nesjestranda, en idyllisk halvøy utenfor Molde med kun 500 innbyggere. Hun var alltid aktiv, drev med friidrett og fotball og beskriver seg som rask, men med dårlig teknikk.

Jeg var tøff og spilte hardt; som jente fikk jeg ofte gule kort som jeg følte var urettferdige. Det virker som man må være ekstra forsiktig bare fordi man er jente, men fotball er en kontaktsport!

Guro utdyper videre om sin utdannelse og karriereveien som førte henne til medieverden.

Til tross for mors anbefaling om en mer tradisjonell utdanning, viste hun tidlig sin rebellious side ved å ringe Coca Cola Norge for praksisplasser.

Hun endte opp med et vellykket medieliv som sportsanker i TV 2.

Jeg opplevde mye i journalistikkens spesielle tid, spesielt under #MeToo-bevegelsen, og innså at vi nå har et språk for hva som er greit.

Da Guro nærmet seg 50, fikk hun en idé som skulle være et vendepunkt i livet hennes – hun laget en treningsapp kalt 'Pinne for livet – Guros drømmeprogram'.

I dag bor hun og Håvard i Høvik med sine to barn, Luka Tobias og Daniel Leander, og forsøker å skape en trygg og ansvarlig hverdag for dem.

Barna lager sine egne matpakker fra førsteklasse og planlegger selv hva de trenger i sekken. De får ansvar, og det bygger selvtillit, mener Guro.

Hun forteller også om hvordan de er opplært til å bli aktive i idrett og ta være på sin egen helse.

Vi har gjort et bevisst valg om å trene sammen som familie, og jeg synes det er deilig å se hvordan barna elsker å være aktive.

Samtidig har hun hatt sine kamper som mor, og har vært åpen om de utfordringene som følger med.

Første gang hun fødte, opplevde hun en traumatisk opplevelse med hastekeisersnitt i Spania, og det ble et vendepunkt for henne.

Hun beskriver årene med kolikk som utfordrende og fryktelige, men også som en tid hvor hun ble sterkere.

Det er viktig å snakke om det, at det er normalt å føle seg overveldet. Det handler ikke nødvendigvis om depresjon, men om en ny hverdag hvor man må lære seg å håndtere alt.

Guro har også delt sine tanker om overgangsalderen, som hun refererer til som en transformasjon i livet.

Som mange kvinner i hennes alder har hun begynt å bruke hormontilskudd for å håndtere symptomene.

Nå som hun akkurat har fylt 50, mener hun det er på høy tid at vi endrer hvordan vi snakker om aldring.

Vi må feire aldring som noe vakkert, ikke bare jakte på ungdommens skjønnhet, sier hun bestemt.

Med all erfaring og visdom hun har fått, føler Guro seg fri til å ta større risikoer i livet.

Jeg er mer åpen for muligheter nå, og tenker ofte på at livet er for kort til å ikke følge drømmene våre.

Hun avslutter intervjuet med en oppfordring til alle kvinner om å omfavne alderdommen, og til å aldri glemme at kjærlighet kan vise seg i de små, hverdagslige handlingene.

Tenk på alt det positive som kan komme ut av å være modig og å følge sine drømmer. Tenk hvis det går bra? Det er det beste spørsmålet du kan stille deg selv!