Haag: I en storstilt demonstrasjon har 20.000 mennesker samlet seg i Malieved-parken i Haag for å protestere mot den nederlandske regjeringens foreslåtte kutt på én milliard euro i høyere utdanning. Studenter, akademikere, fagforeninger, og ledere fra store selskaper har latt seg høre og roper i kor:

— Ikke gjør det!

— Stopp apokalypsen!

— Kjemp, kjemp, kjemp for dine rettigheter!

Folk bærer bannere med både humoristiske og alvorlige budskap. Ved siden av demonstrantene har flere tidligere nobelprisvinnere og kjente jurister sendt åpne brev til regjeringen, der de uttrykker bekymring over nedskjæringene.

Den konservative regjeringen, ledet av statsminister Dick Schoof, planlegger drastiske endringer i finansieringen av høyere utdanning, som nå har et totalt budsjett på cirka 10 milliarder euro. Kuttene på én milliard euro representerer en betydelig del av dette budsjettet, noe som kan få alvorlige konsekvenser for kvaliteten på utdanningen.

Det første kuttet, som vil tre i kraft fra januar 2025, dreier seg om 257 millioner euro, mye mer enn det regjeringen opprinnelig signaliserte. Forslagene inkluderer også bøter til studenter som ikke fullfører studiene på normert tid, noe som ifølge kritikere vil skape flere problemer enn det løser.

«Også du Schoof, som har brukt 7 år på studiene uten straff. PS. Jeg også» står det på en plakat holdt av Saskia Kreutzer, som ønsker å støtte sine internasjonale kolleger ved Høgskolen Han.

Blant tiltakene som foreslås, er kutting i støtteprogrammet for unge forskere og innstramming av språkkrav, slik at mer av undervisningen må foregå på nederlandsk, noe som kan skape barrierer for ikke-nederlandske studenter.

Michel Don Michaloliákos, dosent ved Leiden universitet, advarer om at disse kuttene vil kunne lamme den nederlandske økonomien og redusere innovasjonen. «Vi ser allerede at forskningen vil lide under mindre funding, og mange studenter trekker seg fra studiene», sier han.

«Dette er en hevn fra høyrepopulistene mot akademia, som tradisjonelt har vært dominert av intellektuelle og akademikere», tilfører han.

Spørsmålet mange stiller seg nå, er om regjeringen vil lytte til folket. Michaloliákos påpeker at regjeringen kun har flertall i Representantenes hus, så det finnes muligheter for motstand i Senatet.

«Ingen trodde vi ville samle så mange. Vi har nå enorm styrke til å påvirke disse forslagene», sier han,

Marte Wens, førsteamanuensis ved Vrije universitet i Amsterdam, holder også et skilt med en enkel beskjed: «Stopp!» Hun understreker at disse planene ikke bare vil ramme høyere utdanning, men også klimaet: «Regjeringen har vist lite vilje til å konfrontere klimakrisen og vil stoppe studier som kan føre til innovasjon og bærekraft. Det første de ønsker, er å kneble høyere utdanning.»

Den politiske situasjonen i Nederland er nå mer komplisert enn noen gang, med stigende bekymringer for at regjeringen kan klare å implementere disse foreslåtte kuttene. Deltakerne i demonstrasjonen håper at deres stemme blir hørt.