Forskere fra Jakutsk vitenskapsakademi i Sakha-republikken øst i Russland har gjort et fantastisk funn. De har avdekket en sabeltannkatt ved elven Badyarikha, som datert tilbake til for rundt 32.000 år siden. Aisen Klimovsky, en av forskerne, uttaler med begeistring: "Dette funnet vil vise verden hvordan de egentlig så ut. Det er en av naturens store hemmeligheter!"

Den sabeltannkatt som er oppdaget, er blitt beskrevet som den best bevarte av sin art, takket være den kalde permafrosten som har bevart dyret i bemerkelsesverdig god stand. Ifølge spesialisten Manuel J. Salesa, som har forsket på emnet i flere tiår, er dette en drøm som endelig blir virkelighet for paleontologer: "Mange av oss har håpet på å finne en sabeltannkatt fra permafrosten."

Det er verdt å merke seg at sabeltannkatter, til tross for navnet, ikke nødvendigvis er nært beslektet med nåtidens tigere. De var en gruppe utdødde katte-lignende pattedyr, og noen av arter var så store som tigere, hvilket har ført til misforståelsen. Men det er også mindre arter som har levd i forskjellige habitat.

Sakha-regionen, der dette funnet er gjort, er spesielt interessant. Den dekker et areal større enn Argentina, og ikke mindre enn 95 prosent av området er dekket av permafrost. Så med den pågående globale oppvarmingen, står denne regionen i fare. Når permafrosten smelter, kan det frigjøre enorme mengder karbondioksid, som er en av de store bekymringene for forskere i dag.

Dette funnet av sabeltannkatten følger en rekke andre bemerkelsesverdige dyrefunn fra istiden i området. Bare i 2018 ble det funnet en ulv som også stammer fra istiden. Permafrostens smelting kan bringe tusenvis av år gamle skapninger tilbake til overflaten, og gir et unikt innblikk i vår planets fortid.

Det nylig oppdagede eksemplaret har blitt estimert å være bare tre uker gammelt da det døde for 32.000 år siden. Når sabeltannkattene var fullvokste, kunne de bli så store som løver, men dette individet er så lite at man nesten kan holde det i én hånd, noe som gjør oppdagelsen enda mer fascinerende. Forskerne oppfordrer nå til videre undersøkelser, ettersom slike funn kan revurdere vår forståelse av utdødde arter og hva som skjedde i de forhistoriske økosystemene.