Norge står overfor en alvorlig situasjon med rekordhøyt sykefravær. Nyeste tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at sykefraværet nå er på sitt høyeste nivå på 15 år, med en økning på 6,6 prosent for egenmeldte dager. Dette er et tegn på en potensiell krise innen arbeidslivet.

Nettavisen har gjennomført en meningsmåling med InFact, hvor over 530.000 nordmenn har innrømmet at de har brukt egenmeldingsdager, til tross for at de kunne ha inaktiv bare for å «skulke» jobben. Sjokkerende nok svarer 12 prosent av deltakerne at de kunne ha vært på jobb når de meldte seg syke, noe som fører til sterke reaksjoner fra politikere. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson oppfordrer friske folk til å bruke sykelønn ansvarlig og gå på jobb.

Men hva er årsakene bak dette fraværet? Er det mangel på motivasjon eller kanskje usikkerhet omkring arbeidsplasser? En fersk meningsmåling viser også store forskjeller mellom aldersgrupper. Kun 8,2 prosent av de over 65 år rapporterer å ha brukt sykedag, mens tallet er dobbelt så høyt for aldersgruppen 30-44.

Hele 87,7 prosent av doserene har aldri skulket jobben, men presset fra arbeidsgiverne øker. En rekke nasjonale debatter dukker opp i kjølvannet av disse funnene, med mange som krever endringer i sykelønnsordningen.

Personer som har tilknytning til ulike partier viser også spennende tendenser. Rødt sine velgere oppgir 27,3 prosent har meldt seg syk uten å være det, mens Senterpartiets velgere ligger på bare 1,8 prosent. Dette tyder på at arbeidsmoral og yrkesetikk kan variere betydelig blant partibaserte velgere.

Fra landbrukets perspektiv, er det Senterpartiet som konkret opplever mindre sykefravær i sine rekker, noe de mener skyldes en sterkere arbeidsmoral funksjonelle for landbrukssektoren. Arbeidsministren Geir Pollestad påpeker det er høyere forventninger til plikt og ansvar blant bøndene.

Men er denne utviklingen bærekraftig? Med over 500.000 nordmenn som potensielt unngår å gå på jobb, er det på høy tid for en nasjonal granskning av arbeidsforholdene i Norge. Hvordan kan vi sikre at sykelønnssystemet ikke blir misbrukt, samtidig som vi tar vare på helsen til arbeiderne? Skal vi innføre strengere regler for sykemeldinger, eller kanskje oppmuntre til bedre helseprogrammer innenfor arbeidslivet?

Politikere diskuterer nå mulighetene for å reformere sykelønnordningen, med Venstre som den eneste partiet som foreslår en endring for å gi sterkere arbeidsinsentiv for langtidssykemeldte. Rødt vil derimot øke antall egenmeldingsdager, i et forsøk på å gi mer frihet til arbeidstakerne.

Kanskje vi nå står på kanten av en jobbkrise som kan ha langvarige konsekvenser? Det er ingen tvil om at det er en montering av systematisk hjernearbeid og åpent samarbeid for å finne løsninger for fremtidens arbeidsmarked. Med et sykefravær som ser ut til å vokse, hva vil neste skritt bli?