Stord kommune i Vestland vurderer å stoppe flyktningmottak helt. Kommuner over hele Norge sliter med å bosette flyktninger i henhold til anmodninger fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI).

Flere større kommuner takker nei til nesten 2000 anmodede flyktninger. I Tromsø har kommunen takket nei til 240 av 690 flyktninger som ble anmodet om å bosette i 2024. Dette ifølge Kirsti Moslett Thunberg, seksjonsleder for velferd, arbeid og inkludering i kommunen. Hun peker på den begrensede boligtilgangen som hovedårsaken.

Tromsø opplever nå en turismevinter uten sidestykke, med flere Airbnb-tilbud enn hotellrom. Dette har presset boligmarkedet så hardt at det er vanskelig for både flyktninger og lokalbefolkningen å finne rimelige boalternativer. "Vi ser at boligmarkedet er veldig presset av Airbnb, som bidrar til å presse leieprisene opp", sier Thunberg.

Drammen kommune har valgt å ta imot 125 flyktninger, noe som er langt under IMDIs anmodning på 340. Kommunedirektør Trude Andresen bekrefter at den stramme økonomien spiller en stor rolle. Drammen kommune står også overfor et merforbruk som må tas fra oppsparte midler.

Kommunenes utfordringer med å integrere flyktninger, spesielt fra Ukraina, har vært betydelige siden 2022. Det har vært en økning i presset på sosiale tjenester og behovet for økonomisk sosialhjelp. Helge Eide fra KS påpeker at mange kommuner melder om økte utgifter og et presset budsjett.

Larvik kommune har også nektet å ta imot 180 av 220 foreslåtte flyktninger og begrunner dette med at flyktninger krever langvarig tilrettelegging og oppfølging, noe som er krevende for kommunale tjenester. I dag står mange kommuner overfor det store spørsmålet: Hvordan kan de håndtere flyktningkrisen samtidig som de møter et presset boligmarked?

Det ser ut til at det er på høy tid at regjeringen griper inn for å hjelpe kommunene med å håndtere denne krisen. Har vi nådd bristepunktet for landets flyktningmottak?