Aktivister dømt i Hongkong: – Demokratibevegelsen er død som en aktiv bevegelse

Tirsdag ble 45 fremtredende demokratiforkjempere i Hongkong dømt til fengsel for deres deltakelse i protester mot en streng sikkerhetslov innført i 2020. Flere ledende personer er blitt idømt fengselsstraffer på opptil ti år, noe som har vært forventet av eksperter og innenlands observatører.

Koen Wellens, førsteamanuensis i Kina-studier ved Universitetet i Oslo, understreker at «demokratibevegelsen er på nåværende tidspunkt død som en aktiv bevegelse».

Hongkongs historie er kompleks; det var en britisk koloni inntil overtakelsen av Kina i 1997. Ved overtakelsen ble det innført en minigrunnlov som skulle garantere en viss grad av selvstyre under prinsippet om «ett land, to systemer». Likevel har Hongkong aldri vært helt demokratisk, selv om det har hatt flere demokratiske trekk og friheter.

Siden overtakelsen har Kinas myndigheter stadig innskrenket rettighetene til innbyggerne i Hongkong. I 2019 ble det foreslått en sikkerhetslovgivning som tillot utlevering av etterlyste fra Hongkong til Kina. Dette førte til massive protester, og lovforslaget ble midlertidig stoppet. I 2020 ble imidlertid sikkerhetsloven innført, som gir Kina myndighet til å straffeforfølge personer i Hongkong for en rekke handlinger som kan betegnes som undergravende mot nasjonal sikkerhet.

Wellens bemerker at etter innføringen av sikkerhetsloven har demokratibevegelsen opplevd en gradvis, men sikker nedgang, og mange av de som engasjerte seg aktivt har enten blitt arrestert eller tvinges til å leve i eksil.

Kinesiske myndigheter ser på Hongkong som et potensielt forbilde for opposisjon og protester i fastlands-Kina, noe de frykter. Ifølge Wellens er den største bekymringen at Hongkong kan inspirere lignende bevegelser, noe som vil kunne true Kinas strenge kontroll.

Siden sikkerhetsloven ble innført har over 279 personer blitt arrestert for brudd på den nye loven. Ingen store offentlige demonstrasjoner eller samlinger har funnet sted siden da, ifølge rapporter fra Human Rights Watch.

Wellens konkluderer med at «demokratibevegelsen eksisterer ikke lenger som en aktiv bevegelse», og mange aktivister føler det er meningsløst å delta i offentlige protester. Dette skaper et vakuum i aktivismen, og mange nøler med å ta til gatene av frykt for represalier.

I kjølvannet av disse hendelsene vil det være spennende å se hvordan situasjonen utvikler seg i Hongkong og hvilke former for motstand som kan komme til syne i fremtiden. Som vi har sett tidligere, er det alltid en risiko for at undertrykte bevegelser kan blusse opp igjen under nye forhold.