Forskere tilknyttet Global Carbon Project bekrefter at metanutslippene i verden har nådd kritiske nivåer, med en økning på 20 prosent fra tidlig på 2000-tallet fram til 2020. Det er ikke bare en teoretisk risiko; satellittmålinger viser at utslippene fortsetter å stige de siste årene, noe som bekymrer klimaforskere.

– Metan er en ekstremt potent klimagass, påpeker atmosfærisk forsker Ragnhild Bieltvedt Skeie. Hun har tidligere studert metansyklusen og bemerker at 2020 så en rekordvekst i metaninnholdet i atmosfæren, en trend som ble overgått i 2021.

Metanutsippene rangeres som den nest største bidragsyteren til global oppvarming etter CO2, som allerede har vist seg vanskelig å redusere globalt. Men i motsetning til CO2, kan metanutslipp reduseres gjennom tiltak som tetting av lekkasjer i olje- og gassbransjen, samt fra kullgruver.

Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) kan mange lekkasjer tettes uten netto kostnader; overskuddet fra solgt gass kan kompensert for kostnadene. Bieltvedt Skeie fremhever også landbrukets rolle som en betydelig kilde til metan, spesielt fra storfe og sau, samt fra rismarker som er oversvømmet i Asia. Søppelfyllinger er også en stor bidragsyter, ettersom metan frigjøres fra råtnende organisk materiale.

Studier fra Global Carbon Project har avdekket at metan også slipper ut fra naturlige kilder som tropiske våtmarker og tinende permafrost, men det er menneskeskapte utslipp som står for det meste av økningen. Skeie sier at om lag to tredeler av kildene til metanutslipp er menneskeskapte, noe som gir håp om at vi kan gjøre noe med problemet.

Til tross for at det er mulig å redusere metanutslipp, er fremdriften så langt minimal. Ifølge Global Carbon Project er Europa og muligens Australia de eneste regionene som ser en nedgang. Samtidig har både Kina og Sørøst-Asia sett betydelige økninger i sine utslipp.

Mer enn 150 land har forpliktet seg til å redusere metanutslippene med 30% innen 2030, men utviklingen peker ikke i riktig retning. Professor Rob Jackson fra Stanford University påpeker at målet fortsatt virker langt unna, med prognoser som viser en global oppvarming på over 3 grader innen århundrets slutt. Dette er langt fra verdenssamfunnets mål om å unngå de mest katastrofale konsekvensene av klimaendringene.

I tillegg har nyere studier antydet at metan står for så mye som en tredel av global oppvarming. Forskere har funnet ut at metan har en kortere oppholdstid i atmosfæren enn CO2, men at det er over 80 ganger mer effektivt i å varme opp kloden i løpet av sin levetid. Dette betyr at målrettede tiltak for å kutte metanutslipp faktisk kan gi raske resultater i kampen mot den globale oppvarmingen.

Vi står overfor en kritisk situasjon: Kan vi sammen finne måter å redusere metanutslippene på, og dermed bidra til en bærekraftig fremtid for planeten vår?