Innledning

I Kosovo, hvor flertallet av befolkningen identifiserer seg som muslimer, vokser en liten, men betydelig bevegelse som søker å gjenopplive kristendommen som en del av landets nasjonale identitet.

Historisk kontekst

Det er etniske albanere som konverterer, og de velger katolisismen, ikke den ortodokse kristendommen som praktiseres av serberne. Den historiske opposisjonen mellom kosovoalbanere og serbere påvirkes ikke av denne 'tilbakevendingsbevegelsen', som belyser kristendommens røtter i regionen og ser på troen som en nøkkel til Kosovos posisjon i Europa.

Før den osmanske invasjonen på 1300-tallet var området overveiende kristent, men mange av innbyggerne, særlig albanerne, konverterte til islam. Albanerne, som stammer fra den illyriske folkegruppen, ble påvirket av den sosiale og kulturelle endringen som inntraff.

Ved folketellingen i 2011 identifiserte 93 % av befolkningen seg som muslimer, mens under 2 % var katolikker og nesten 3 % tilhørte den ortodokse kirken.

En hidtil usett vekkelse

Nyere hendelser viser en økning i konverteringer blant albanere. I en kirke nær Llapushnik, gjennomførte katolske prester nylig en massedåp, hvor tidligere muslimer ble døpt. 'Det er på tide at vi vender tilbake til stedet hvor vi hører hjemme – med Kristus,' sa pater Fran Kolaj, som ledet seremonien.

Bevegelsen søker ikke bare å gjenopprette en pre-islamsk identitet, men også å imøtekomme en opplevd nasjonal krise i Kosovo. For mange innebærer kristendommen mer enn bare åndelighet; den blir en del av deres nasjonale og europeiske identitet. 'For å være en ekte albaner må du være kristen,' sier Boik Breca, en tidligere muslim og aktivist.

Politikk og religion

Kosovos statsminister, Albin Kurti, har imidlertid en annen oppfatning. Han argumenterer for at religion aldri har vært det viktigste for albansk identitet: 'For oss har religioner kommet og gått, men vi er fortsatt her.' Denne uttalelsen kan bli en kilde til spenning, og bekymringer blant muslimske ledere vokser. Stormufti Naim Ternava uttrykker frykt for at bevegelsen kan skade den eksisterende religiøse harmonien i Kosovo.

En vei til Europa?

Mange støttespillere av bevegelsen mener at en tilbakevending til katolisismen kan styrke Kosovos posisjon i det europeiske fellesskapet. Arber Gashi, en albaner bosatt i Sveits, deltok nylig i en dåpsseremoni og sa: 'Kristendommen vil åpne veien til Europa.'

Samtidig bekymrer noen seg for politisk islam og innflytelse fra land som Tyrkia og Saudi-Arabia, som mennesker frykter kan føre til en mer konservativ tolkning av islam i regionen. Til tross for motsetningene er det rapportert at bevegelsen så langt har unngått vold, selv om det har vært sterk kritikk på sosiale medier.

Seksuelle normer og kulturell endring

Det er også en kulturell motstridighet som observeres, der yngre generasjoner ser ut til å distansere seg fra tradisjonelle muslimske normer. Fra Pristina rapporteres det om barer og vestlige klær; mange kvinner går uten hijab. Kritikere av bevegelsen argumenterer for at konverteringene er overdrevet og at det kun er et lite antall som gjør det.

Historiker Bedri Muhadri mener at konverteringene bør ses som individuelle valg og ikke som en utbredt bevegelse. 'Kosovo har en lang historie med religiøs toleranse, og vår nasjonale identitet har alltid vært knyttet til språk og kultur,' forklarer han.

En del av en større bølge?

Det er usikkert om dette er et engangsfenomen eller om vi står overfor en større trend blant albanerne. Aktivister som Arber Gashi peker også på lignende tendenser i naboland som Albania.

Historikeren Stefan Radojkovic ser på konverteringene som en intern albansk sak, og at den katolske kirken alltid har vært en del av det kosovoalbanske samfunnet.

Den kjente albaneren Mor Teresa, selv katolikk, er et symbol på denne langvarige tradisjonen og fortsetter å inspirere mange i regionen.

Konklusjon

Er dette en reell religiøs opprør eller bare en kulturell fase? Spørsmålene står uimotsagt, men én ting er sikkert: Kosovo er en smeltedigel av kulturer og tro, og fremtiden vil gi oss klarhet.