Frank Conde Tangberg, politisk rådgiver i Amnesty, uttrykker sterk bekymring over det norske hopplandslagets samarbeid med våpenprodusenten Nammo. – I en tid preget av krig og konflikt globalt, er det uakseptabelt å se utøvere konkurrere med en kule i pannen på hjelmen. Det er smakløst, sier han til NRK.

Samarbeidet mellom hopplandslaget og Nammo har vært kritisert siden det startet i 2010. Nammo selv forklarer at logoen representerer en nødvendighet for nasjonal sikkerhet, da de produserer ammunisjon og andre våpensystemer. Crazy eksplosjon av meninger har allerede oppstått, som spilleren Halvor Egner Granerud bekrefter: – Jeg forstår at folk reagerer, men jeg viser logoen med stolthet.

Granerud påpeker også at Nammo er en sentral aktør for å hjelpe Norges forsvar i NATO-konflikter. Selskapet, som produserer våpendeler og rakettdrivstoff, er delvis eid av den norske staten. De har allerede utvidet sine avtaler for å gi kvinner på landslaget mer synlighet, noe som har skapt ytterligere kontrovers.

Krigen i Ukraina er en faktor i debatten, ettersom Nammo hevder å ha bidratt til å redde liv der, men kritikere argumenterer for at bruken av ammunisjon er selvmotsigende, spesielt når man vurderer skyting og bombing i Gaza. Lederen for Palestinakomiteen, Line Khateeb, påpeker: – Det er absurd at norske utøvere fremstår med ammunisjon på hjelmen, når det er total ødeleggelse av idrettsarenaer i Gaza.

Flere, inkludert tidligere skihopper Olav Gjøystdal, protesterer mot dette samarbeidet, og hevder det er uforståelig at Norges Skiforbund fortsetter å samarbeide med Nammo. Han uttrykker sin sinne og skam over hvordan dette gjør inntrykk på norsk idrett.

NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt beskriver situasjonen som "litt ignorant og respektløst". Mange vokser misnøye med både Skiforbundet og hopplandslaget, med bekymringer om hva dette direkte samarbeidet med en våpenprodusent kan bety i et større etisk bilde.

Stine Korsen, leder i hoppkomiteen, understreker at de tar kritikken på alvor, men føler seg trygge på sine vurderinger om samarbeidet. Hun hevder at forsikringene som er på plass er tilstrekkelige, men mange spør seg nå hvilken retning norsk idrett vil ta når det gjelder sammenhengen mellom sport og militære interesser. Dette skaper spørsmål om hvor langt sportens etiske ansvar strekker seg i det militære landskapet.