I september i år, gjorde et dokumentarteam fra National Geographic en usannsynlig oppdagelse på Mount Everest. Mens de navigerte ned Rongbuk-breen på nordsiden av fjellet, snublet de over en støvel som stakk ut fra en smeltende isbre. Det som skulle vise seg å være en historisk oppdagelse, viste seg å inneholde en menneskefot i en sko og tilhørende sokk med navnet A.C. Irvine.

Andrew "Sandy" Irvine har vært savnet siden juni 1924, da han og den erfarne klatreren George Mallory krysset Everest' vegger i et forsøk på å bli de første til å nå toppen. Mystikken rundt hvorvidt de nådde toppen, har fascinert fjellklatrere og eventyrere i over et århundre. Ifølge regissøren og fotografen Jimmy Chin, som ledet ekspedisjonen, er dette "det første virkelige beviset på hvor Sandy endte opp".

Funnet kommer etter at teamet tidligere hadde oppdaget en oksygentank fra 1933 og en isøks som tilhørte Irvine. Disse funnene ga teamet håp om å finne flere spor, som kanskje kunne kaste lys over hva som faktisk skjedde med klatrerne den skjebnesvangre junidagen.

Everest er kjent som et av de mest dødelige fjellene på jorden, med 332 klatrere som har mistet livet der de siste hundre årene. Den ekstreme høyden og de skiftende værforholdene gjør både søk etter og henting av omkomne nærmest umulig. Utallige kropper har blitt liggende frosset i isen i flere tiår.

Andrew Irvine var bare 22 år gammel da han deltok på ekspedisjonen, og han og Mallory ble sist sett i live den 8. juni 1924. Den legendariske klatreren George Mallory svarte enkelt da han ble spurt om hvorfor han ville bestige Everest: "Fordi den er der".

Selv om Mallorys kropp ble funnet i 1999, har den senere blitt borte igjen, med spekulasjoner om at kinesiske myndigheter kan ha flyttet den. Nå har oppdagelsen av Irvines sko og den tilhørende foten vekket spørsmål om de to klatrerne i det hele tatt nådde toppen før de møtte sin skjebne.

Dersom de gjorde det, ville det viste seg at de hadde klart denne bragden 29 år før den legendariske bestigningen av Tenzing Norgay og Edmund Hillary i 1953. Jimmy Chin, som var til stede under oppdagelsen, beskriver øyeblikket som "emosjonelt", og teamet reagerte med glede og ærefrykt over å ha gjort en så betydningsfull oppdagelse.

Levningene er nå sendt til DNA-testing for å bekrefte om de faktisk tilhører Irvine. Chin uttrykker håp om at denne oppdagelsen kan gi svar til etterkommere og for fjellklatrersamfunnet som helhet. Julie Summers, Irvines grandniese, beskriver funnet som "fantastisk", og forteller om hvordan familien hadde gitt opp håpet om å finne spor etter ham.

"For dem er Everest hans grav," sier hun, og tilføyer med en bittersøt tone at det kanskje er best at hans nærmeste pårørende ikke er her i dag for å oppleve denne oppdagelsen.

Dette funnet setter i gang spekulasjoner og diskusjoner rundt Everest og de mange livene som har gått tapt der, og gir også en sjanse til å minnes de modige klatrerne som strevde for å erobre fjellet for over 100 år siden. Hvilke andre hemmeligheter skjuler Everest, og vil flere uoppdagede skatter komme frem i dagen etter hvert som isen smelter? En ting er sikkert – eventyret om Andrew Irvine og George Mallory lever videre.