Nasjon

Ap åpner for endringer i formuesskatten: Hva betyr dette for norske gründere?

2024-11-28

Forfatter: Sofie

I en ny rapport fra NRK ble det avslørt at de rikeste i Norge i 2022 kunne ha redusert skatteregningen sin med hele 74 prosent hvis formuesskatten ble fjernet. Nestleder i Arbeiderpartiet (Ap), Jan Christian Vestre, bekrefter at formuesskatten er en sentral faktor i omfordeling av inntekt.

Debatten rundt formuesskatten har blitt intens, spesielt med tanke på hvordan den påvirker gründere som ønsker å utvikle og vekste sine bedrifter. Vestre uttaler at han er åpen for å vurdere skatteletter for personer med lavere formuer.

«Arbeiderpartiet har allerede hevet bunnfradraget i formuesskatten, og vi er villige til å diskutere ytterligere heving i kommende budsjetter,» sier Vestre.

I følge NRK sparte de 100 rikeste i Norge omtrent 2,6 milliarder kroner uten formuesskatt i 2022. Dette reiser spørsmål om rettferdigheten i skattesystemet og hvordan det rammer forskjellige samfunnsgrupper.

Bunnfradraget, som er grensen for hvor mye man kan ha i formue uten at beskatning inntreffer, er i dag 1,7 millioner kroner. Vestre indikerer at det er rom for debatt om hvor høyt dette beløpet kan heves.

Senterpartiet er også positive til å øke bunnfradraget, selv om de ikke har spesifikke tall for økningen. I kontrast, har Miljøpartiet De Grønne (MDG) lansert forslag om å øke grensen dramatisk fra 1,7 millioner kroner til 5 millioner kroner for å beskytte gründere fra å bli rammet av høyere skatter.

MDG-leder Arild Hermstad understreker viktigheten av omstilling i Norge fra oljeavhengighet til bærekraftige energikilder. I 2022 betalte 623.000 nordmenn formuesskatt, men MDG ønsker å redusere dette tallet ved å straffeforfølge formuer over 20 millioner kroner hardere.

Frp, Høyre, Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre på den borgerlige siden av politikken ønsker å fjerne formuesskatten helt for arbeidende kapital, som aksjer og driftsmidler. Erna Solberg, leder for Høyre, påpeker at selskaper trenger et gunstigere skatteklima for å kunne vokse og bidra til økonomien.

Det er imidlertid fortsatt uklart hvordan disse foreslåtte endringene vil påvirke små og mellomstore bedrifter, spesielt de som ikke har høy inntjening. Debatten rundt formuesskatt avslører splittelser ikke bare i politiske ideologier men også blant økonomer, som er delte i synet på hvorvidt formuesskatten faktisk svekker vekst og verdiskaping i Norge.

For mange er formuesskatten en viktig inntektskilde for offentlig velferd, og kommer til å være et hett tema i den kommende valgkampen.