Oppsummering

Digitaliseringsminister Karianne Oldernes Tung møter onsdag representanter fra Meta, Google, Snapchat og TikTok i Oslo, for å ta tak i de voksende bekymringene rundt barn og unges bruk av sosiale medier.

Tung vil utfordre teknologiselskapene på hvilke tekniske løsninger de implementerer for å sikre at aldersgrensen på 13 år er reell og overholdes. I tillegg foreslår regjeringen å justere personopplysningsloven, slik at aldersgrensen heves til 15 år i Norge. Kristelig Folkeparti (KrF) går til og med lengre og foreslår en aldersgrense på 16 år, som også skal være verifiserbar.

Med et stort ansvar for å sørge for trygge plattformer, uttrykker Tung en tydelig forventning om at selskapene må gi klare svar på hvordan de skal sikre at disse aldersgrensene blir overholdt. Undersøkelsen Barn og Medier 2024 viser at nesten halvparten av 9-åringer allerede befinner seg på sosiale medier, og fra 12-årsalderen er tallene skremmende: minst ni av ti barn bruker plattformene.

"Sosiale medier tar for stor plass i barns liv," sier Tung, og peker på at det er utfordrende for foreldre å begrense tilgangen. Regjeringen er i gang med å innføre nye reguleringer for å kunne håndtere problemet.

Endringene i personopplysningsloven som er planlagt å tre i kraft i 2025, vil heve grensen for når barn selv kan samtykke til behandling av personopplysninger. Regjeringen vurderer også muligheten for en absolutt aldersgrense på 15 år, kombinert med regler for sikker aldersverifisering, der brukere må presentere legitimasjon, for eksempel bank-ID, for å opprette konto.

Australia har nylig innført lover som forbyr barn under 16 år fra å bruke sosiale medier, og truer plattformene med store bøter hvis de ikke oppfyller alderskravene. KrF mener dagens situasjon er helt uholdbar, og deres stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad understreker behovet for tiltak som verktøy for å hjelpe foreldre med å beskytte barna sine fra å bli eksponert for sosiale medier for tidlig.

Tung jobber også for å finne en europeisk løsning på aldersverifisering i sosiale medier, i samarbeid med EU, da Norge er et lite land som trenger støtte fra europeiske partnere.

Ropstad advarer om alvorlige konsekvenser av sosiale medier, inkludert økt forekomst av psykiske helseproblemer og muligheten for seksuelle overgrep, som ifølge en ny rapport fra Kripos dessverre har økt. Politiet får flere meldinger om voksne som kontakter barn under 14 år på disse plattformene, ofte med den hensikt å begå seksuelle overgrep.

"Det er ikke holdbart. Selskapene makter ikke å beskytte våre barn tilstrekkelig," sier Tung. Hun nevner Snapchat som en plattform som påstår de gjør innsatser for sikkerhet, men påpeker at mer må gjøres.

Snapchat har innført flere sikkerhetsfunksjoner for å beskytte unge brukere, som å holde vennelisten privat og varsler når ukjente prøver å kontakte dem. Likevel bekymrer Ropstad og Tung seg for at disse tiltakene ikke er tilstrekkelige. Det er derfor presserende å finne både nasjonale og internasjonale løsninger for å sikre barnas trygghet i en tid hvor sosiale medier fortsatt blomstrer.