Støtten til kjernekraft i befolkningen har økt betydelig de siste årene og er nå mer populært enn vannkraft, ifølge en undersøkelse fra Ipsos Norsk Monitor. Dette er gode nyheter for både klima og miljø, ettersom kjernekraft er en energikilde som slipper ut minst CO2, krever minst materialer og har de laveste naturinngrepene. I tillegg har det blitt rapportert at kjernekraft kan spille en avgjørende rolle i overgangen til mer bærekraftige energikilder, spesielt med tanke på den økende energietterspørselen globalt.

Sammen med vannkraft er kjernekraft også den energikilden som historisk har blitt raskest bygget ut. Selv om Norge allerede har en betydelig produksjon av ren energi, viser analyser at omtrent halvparten av energiforbruket fortsatt er fossilt. For at vi skal nå våre klimamål og erstatte fossile kilder, er det estimert at vi trenger mellom 6 og 12 kjernekraftverk eller mellom 300 og 600 vindparker.

Det er verdt å merke seg at kjernekraftverk har en levetid på 80 til 100 år, mens vindkraftverk kun har en levetid på 25 til 35 år. Dette stiller spørsmål ved bærekraften av vår nåværende vindkraftutvikling, spesielt når vi tenker på at vi i fremtiden kan oppleve færre yrkesaktive hender som kan håndtere nødvendige oppgraderinger.

Det tar tid å komme i gang med kjernekraft, ettersom det typisk tar rundt 10 år for et land å oppfylle regulatoriske krav og inngå avtaler med det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Bygging av det første kjernekraftverket kan ta 10 til 20 år avhengig av landets erfaringer. Imidlertid har Norge et fortrinn med et eksisterende forskningsmiljø innen atomforskning og en solid erfaring med store prosjekter.

Et relevant eksempel er utviklingen av Johan Sverdrup oljefeltet, som ble utviklet på under 10 år, noe som gir oss håp om at kjernekraftutvikling også kan skje raskere enn i mange andre land. En vurdering fra IAEA er avgjørende for å kunne fastslå forutsetningene for kjernekraft i Norge. En slik vurdering tar 6-12 måneder og er allerede til behandling i Stortingets energi- og miljøkomité.

For at vi skal oppnå netto null utslipp i det lange løpet, er det viktig at Arbeiderpartiet støtter dette forslaget. Kjernekraft er ikke en «quick fix», men en langsiktig løsning som kan komplettere fornybare energikilder som vind- og vannkraft. Dette er en sentral del av energi-, klima- og miljødebatten frem mot neste valg, hvor arbeidsplasser, investeringer og energisikkerhet også må tas med i beregningen.