Atle Sponberg var en talentfull fiolinist som ble kjent for sine gripende opptredener.

Da hans gamle lærer, Rolf Bækkelund, som også var en anerkjent musiker, bad Atle om å spille for ham, ble dette et rørende øyeblikk.

Bare timer før Bækkelund sovnet inn, satt Atle på sengekanten hans og fylte rommet med vakker musikk.

Rolf hadde en stor innflytelse på Atles liv og karriere, og Atle hadde alltid sett opp til ham som en mentor og en inspirasjonskilde.

Bækkelund, som hadde sett Atle utvikle seg fra en nybegynner til en mesterfiolinist, fikk en siste mulighet til å høre sin elev i aksjon.

Det var en emosjonell avskjed fylt med minner og følelser, noe som vitner om den dype forbindelsen mellom lærer og elev.