Innledning

Den australske nasjonalforsamlingen har vedtatt en lov som forbyr barn under 16 år å bruke sosiale medier som TikTok, Facebook, Snapchat, Reddit, X og Instagram. Loven ble godkjent med en klar margin i både underhuset, hvor 102 representanter stemte for, og senatet, som fikk 34 stemmer mot 19.

Regler for implementering

Plattformene har ett år på seg til å innføre aldersbegrensningene, og strategi for dette kan inkludere ansiktsgjenkjenning eller ID-verifisering. Dersom de ikke overholder kravet i løpet av dette året, kan de risikere bøter på opptil 50 millioner australske dollar, omtrent 360 millioner kroner.

Reaksjoner fra sosiale medier-giganter

Meta, selskapet bak Facebook og Instagram, har uttrykt bekymring for hva lovendringen vil bety for både barn og plattformene selv. De påpeker at loven ble hastet gjennom uten tilstrekkelig vurdering av bevisene de presenterte.

Politisk støtte og bekymringer

Den australske statsministeren, Anthony Albanese, som håper på økt støtte før neste valg, argumenterer for lovens nødvendighet med henvisning til risikoene ved overdreven bruk av sosiale medier for barns fysiske og psykiske helse. Dette har imidlertid ført til bekymring fra menneskerettighetskommisjonen i Australia, som mener forbudet kan krenke barns rettigheter.

Debatten i Norge

I Norge er debatten om å forby barn under 16 å bruke sosiale medier også i full gang. Regjeringen har foreslått å heve aldersgrensen i sosiale medier fra 13 til 15 år ved å endre personopplysningsloven. Medietilsynet har imidlertid poengtert at for å kunne håndheve en slik lov, må det være en effektiv alderskontroll.

Bekymringer fra Medietilsynet

Direktør Mari Velsand i Medietilsynet uttrykker bekymring over den store andelen av norske barn i alderen 9-12 år som allerede bruker sosiale medier til tross for eksisterende aldersgrense. Hun fremhever nødvendigheten av en løsning for digital aldersverifisering, men understreker samtidig at personvern og ytringsfrihet må ivaretas.

Positiv og negativ innflytelse fra sosiale medier

Ifølge undersøkelser fra Medietilsynet opplever barn og unge skadelig påvirkning fra sosiale medier, både i forhold til innhold og design. Samtidig påpeker Tobias Judin fra Datatilsynet at sosiale medier også kan ha positive sider, som å støtte barns ytringsfrihet og muligheten til å søke fellesskap i utfordrende situasjoner.

Avslutning

Debatten om sosiale medier og barn tærer på både politikk og samfunn i flere land. Kan et forbud være svaret på de voksende bekymringene, eller er det et brudd på barns rettigheter? Tiden vil vise hvilke grep Norge velger å ta.