Forskere og eksperter uttrykker sterk bekymring for Barnevernets bruk av kode 6, en av landets mest inngripende sikkerhetstiltak. Hvert år lever over 100 barn i barnevernet under strengt fortrolige forhold, og det reises spørsmål om lovligheten av disse avgjørelsene.

Kode 6, som innebærer en strengt fortrolig adresse, tvinger barn til å leve i skjul fra sine foreldre, og det å bryte bånd med venner og skole blir en del av deres hverdag. Som følge av dette får mange av dem nye navn eller kallenavn, og må skjule sin identitet.

En undersøkelse utført av Aftenposten avslørte nylig at åtte av ti barn som lever på kode 6 har utenlandsk bakgrunn. Denne ekstreme formen for beskyttelse er under kraftig debatt, ettersom flere eksperter nå advarer om mulig ugyldighet av vedtakene knyttet til kode 6.

Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), understreker at det er tvil om hvorvidt Barnevernets tiltak har et juridisk grunnlag. "Jeg er skeptisk til om lovverket gir barnevernet tilgang til å plassere barn på strengt fortrolig adresse, særlig med tanke på konsekvensene for barnet," sier Mestad.

Professor i barnerett, Kirsten Sandberg, støtter Mestad. Hun påpeker at mens loven åpner for slike tiltak, er hjemmelen til å utføre dem ikke tilstrekkelig. "Dersom barnevernet ikke har gyldig grunnlag, kan vedtakene være ugyldige, og det kan oppstå rettslige konsekvenser, inklusiv krav om erstatning for de skader barna har lidd," advarer hun.

Ifølge Folkeregisterloven har Barnevernet makt til å gradere adresser, men barnevernsloven inneholder ikke bestemmelser om bruk av strengt fortrolig adresse. Aftenposten spurte de 223 barnevernstjenestene i Norge, og av 190 svarte, rapporterte 28 om pågående kode 6-saker, som omfatter 71 barn.

I løpet av de siste årene har det vært en økning i bekymringene rundt kode 6-ordningen, med krav fra både menneskerettighetsorganisasjoner og jurister om initiering av lovendringer. Mestad fremhever behovet for at loven tydelig regulerer forholdene for barna og sikrer at Barnevernet foretar nødvendige vurderinger av konsekvensene tiltakene kan ha.

Også Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har blitt kritisert for å ikke ha tilstrekkelig regulering av hvor ofte fremtidige risikovurderinger må gjennomføres. Mestad og Sandberg har bedt om hyppigere vurderinger for å sikre barnas rett til privatliv og minimere skade fra tiltakene.

Kjersti Toppe, Barne- og familieminister, har nå bekreftet at en gjennomgang av hele ordningen er i gang. "Vi må klarlegge situasjonen og sørge for at lovverket er i samsvar med barnas behov for beskyttelse," sa hun i en pressemelding. Toppe nevner også at det kan være nødvendig å revidere barnevernsloven for å gi klarhet i reglene.

Dette er en kritisk situasjon både for barna som lever med denne usikkerheten, men også for samfunnet som helhet. Det foreligger et presserende behov for å revurdere og regulere barnevernsordningene i Norge for å sikre rettighetene til de mest sårbare i vårt samfunn.