I et sjeldent øyeblikk av enighet mellom Hamas, Israel, Biden og Trump ser det ut til at en velforberedt våpenhvile i Gaza er på vei.

Planene for avtalen inkluderer en seks ukers våpenhvile, i tillegg til at israelske gisler skal frigjøres i bytte mot palestinske fanger, melder NPR.

Samtidig er representanter fra de involverte partene samlet i Doha, hvor nye samtaler om våpenhvilen er planlagt tirsdag morgen ifølge Reuters. Det forventes også at USAs utenriksminister Antony Blinken vil legge frem en etterkrigsplan for Gaza.

Ifølge anonyme kilder har samtalene om frigjøringen av 33 gisler kommet betydelig langt. En Hamas-delegasjon i Doha bekrefter at forhandlingene «går fremover». Joe Biden uttalte i sin utenrikspolitiske tale mandag at avtalen om våpenhvile og frigjøring av gisler «er nær ved å bli oppnådd».

USAs sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan meldte også at partene er «nær ved å sikre en avtale». Tidligere på dagen delte Donald Trump med Newsmax at arbeidet med å ferdigstille avtalen er i gang.

Med de nye ryktene som har dukket opp, ser mange, inkludert Midtøsten-forsker Marte Heian-Engdal, at den nåværende situasjonen kan være annerledes enn tidligere. Særligt intensiteten av ryktene og retorikken fra israelsk side antyder at regjeringen muligens er mer lydhør.

Heian-Engdal bemerker at spørsmålet nå er hva både Hamas og Israel har å vinne på å underskrive en avtale. Hva skjer hvis de ikke gjør det?

En annen faktor som spiller inn er det nært forestående maktskiftet i USA, hvor Donald Trump vil bli innsatt som president om en uke. Dette kan ha konsekvenser, fordi Hamas kan føle et press for å oppnå en avtale før det blir enda vanskeligere etter Trumps innsettelse. Samtidig kan Netanyahu konkludere med at det lønner seg å vente på dette skiftet.

Trump skal ha uttalt at det «vil bryte ut kaos» dersom ikke de israelske gislene blir frigitt før han tiltrer. Tidsfristen 20. januar sees som en potensiell milepæl for forhandlingene.

Presset fra familiene til gislene har også økt etter hvert som konflikten har vart, noe som legger ytterligere press på forhandlerne.

Emiren av Qatar, som er vertskap for samtalene, hadde også en telefonkonferanse med president Biden mandag, noe som understreker at USA er aktivt involvert i disse avgjørende forhandlingene.

Likevel er ikke alle like positive til en avtale. Israels finansminister Bezalel Smotrich har vært kritisk, og kalt det en «katastrofe» for nasjonal sikkerhet. Jensehaugen fra Prio påpeker at det er viktig å merke seg denne retorikkens betydning.

Det fremheves at Smotrich, med sin ekstreme tilnærming, nå må snakke om en konkret avtale, noe som kanskje indikerer at prosessen mot en avtale er mer reell enn tidligere. Men det er fortsatt en lang vei å gå før man kan si at en avtale er sikret.

Jensehaugen minner oss på at selv om optimisme er viktig, så bør vi ta det med en klype salt til avtalen faktisk er undertegnet og implementert.