Kjære leser!

Vi lever i en tid hvor det kan være utfordrende å holde humøret oppe. Nyhetene og høstværet konkurrerer om å skape den mørkeste stemningen.

Det kan umulig være tilfeldig at jeg ble dypt berørt da jeg leste om 'sad girl-litteratur'. I dagens Bokbrevet dykker vi ned i dette TikTok-fenomenet og oppfordrer deg til å lage en norsk liste med bøker som passer inn i denne kategorien.

Jeg deler også et fantastisk høstdikt og fremhever en prisvinnende roman som gir oss et unikt perspektiv på Jorden fra en romstasjon.

For unge lesere som følger med på TikTok, vil det kanskje være en selvfølge å kjenne til 'sad girl'-bøker. Til mitt forsvar har ikke NRK-ansatte lov til å bruke TikTok, så dette er min første oppdagelse. Men for de som ikke er på TikTok, er det verdt å utforske hva 'sad girl'-bøker handler om.

I ungdomstiden er det naturlig å oppleve melankoli og eksistensielle spørsmål. Jeg trodde kanskje jeg var for gammel til å engasjere meg i temaet. Men en titt på de anbefalte 'sad girl'-romanene overrasket meg positivt, og jeg oppdaget at flere av dem allerede hadde fått en plass i mitt hjerte.

Opprinnelsen til 'sad girl'-litteraturen kan spores tilbake til to ikoniske forfattere: Sylvia Plath og Virginia Woolf. Begge kvinner tok sitt eget liv, men etterlot seg en arv av dikt, romaner og essays som fortsatt er betydningsfulle i litteraturhistorien.

Kjennetegnene for 'sad girl'-bøker inkluderer:

1. Hovedpersonen er en kvinne, og fortellingen er ofte skrevet i jeg-form.

2. Kvinnen sliter med depresjoner eller andre psykiske utfordringer.

3. Hun er intelligent og belest.

4. Hovedpersonen er vakker, og skjønnhetens kompleksitet blir ofte tematisert.

5. Økonomiske bekymringer spiller ikke en fremtredende rolle i karakterens liv.

Disse punktene kan skape undring, ettersom det kan virke motstridende at noen som er vakker, ungdommelig og velstående også lider av sorg. Kanskje er det nettopp denne kontrasten som gir 'sad girl'-litteraturen dens tiltrekningskraft. Det man møter i disse bøkene er ikke kun tristhet, men en dypere melankoli; en frustrasjon over samfunnets tilstand.

Videre kan vi se at nyere 'sad girl'-roman har ytterligere kjennetegn:

6. Kvinnen er ofte ung, barnløs og gjerne singel.

7. Hun deltar i nedverdigende seksuelle relasjoner, gjerne som en form for selvskading.

Disse temaene gir et vindu inn til kompliserte følelser som selvhat og traumer fra tidligere opplevelser. Det er ingen tvil om at bøker i denne sjangeren kan ha et interessant og dypt eksistensielt preg.

Men hvorfor finner så mange lesere trøst i å lese om disse tilsynelatende vellykkede, men deprimerte kvinnene? Kanskje gir det en følelse av fellesskap: "Se, selv de rike og vakre sliter med depresjon!"

Eller kanskje ønsket om å kjenne seg igjen: "Jeg føler meg ikke vel i denne verden, la meg lese om noen som har det likt."

Noen kan avfeie disse bøkene som overfladiske eller et uttrykk for 'rikmannsproblemer', men jeg opplever en eksistensiell lengsel og opprør som resonnerer med meg.

Å lese om 'sad girls' kan gi en slags frigjøring fra det velordnede A4-livet. Som jeg kan identifisere meg med hennes ønsker om å gi opp, som i 'My Year of Rest and Relaxation'. Sad girl-romaner er ikke bare chick lit; de presenterer et mer komplekst og litterært nivå, ofte ansett som edgy av kritikerne.

Vi må imidlertid ikke glemme at 'sad girls' ikke er en strengt definert sjanger, men mer en emneknagg for gode leseopplevelser. De fleste bøkene deles på TikTok, men det er på høy tid å utvikle en norsk kanon av 'deppa jente'-romaner!

En av de anerkjente bøkene innen 'sad girl'-sjanger er norske Jenny Hvals 'Å hate Gud'. Jeg vil også nevne 'Heroin Chic' av Maria Tjos Fonn, som absolutt passer inn i denne kategorien.

Etter å ha lest to 'sad girl'-romaner, er jeg klar for å utforske nye perspektiver, men først vil jeg dele et vakkert høstdikt.

Ukas dikt

Høsten har alltid vært en inspirerende årstid for meg. Med gyldne, røde og oransje blader som faller, og en lukt som er helt unik. Mange dikt handler om død, men dette verset fra Halldis Moren Vesaas sitt dikt 'Høsten' handler om lukten:

"Høsten lukter som rødriske epler, som vind som feier over mark og sjø, som noe nytt som står og venter, og som noe gammelt som er på vei bort."

En annen spennende bok jeg vil anbefale er 'Orbital', en roman som utspiller seg på den internasjonale romstasjonen (ISS). Den skildrer livet til astronauter og gir et fascinerende innblikk i hva som skjer med mennesker i rommet.

Det er fascinerende hvordan opplevelsene i rommet kan gi en ny forståelse av livet på Jorden, og hvordan de ser på vår planet med kjærlighet og omsorg.

Forlaget Gursli Berg jobber med oversettelsen av 'Orbital', så hvis du leser den på engelsk, del gjerne dine tanker!

Til slutt: Hva med deg? Kjenner du til noen norske romaner som kan passe inn i kategorien 'sad girl'? Jeg ville elsket å høre dine forslag.

Vent til neste ukes Bokbrev for flere litterære oppdagelser!