– Jeg ser fortsatt gode motargumenter, men i dag er ja-argumentene sterkere og nei-argumentene svakere. Jeg mener Norge i dag er best tjent med medlemskap, sier tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik til Aftenposten.

Om én uke markerer vi 30-årsjubileet for den norske folkeavstemningen i 1994, hvor landet stemte nei til EU. Bondevik, som den gang var på nei-siden, innrømmer nå at han tok feil.

– Ja, på enkelte punkter gjorde jeg det. For meg var Maastricht-traktaten, som skulle gjøre EU til en politisk, økonomisk og monetær union med felles utenrikspolitikk, viktig for mitt nei. Men det slo jo ikke helt til. EU taler ikke alltid med én stemme i utenrikspolitikken, og mange land har egen valuta, påpeker han.

Bondevik trekker frem flere aktuelle faktorer som har bidratt til hans nye syn: et aggressivt Russland, behovet for at Europa må stå mer på egne bein, og utfordringer relatert til klima og miljø. Han advarer om at den geopolitiske situasjonen har endret seg dramatisk siden 90-tallet, noe som kan ha en betydelig innvirkning på Norges fremtid som selvstendig nasjon.

Han foreslår også to folkeavstemninger for å avgjøre EU-spørsmålet; en for å søke medlemskap og en annen for å vurdere resultatet av forhandlingene. Dette kan skape debatt ikke bare innen politikken, men også blant folket, om hva det vil si å være en del av EU i dagens verden.

I tillegg har tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide bekreftet at han også støtter ja-siden, til tross for at partiet historisk har hatt et nei-standpunkt. Fungerende leder Dag-Inge Ulstein har derimot uttalt at han ville stemt nei. Dette illustrerer de interne konfliktene innen partiet i forhold til den nåværende EU-debatten.

Hva vil et eventuelt norsk EU-medlemskap bety for landets økonomi, sikkerhet, og innflytelse på internasjonale spørsmål? Dette er spørsmål som kommer til å bli diskusjonert heftig i tiden fremover. Det gjenstår å se om Bondeviks snuoperasjon vil få betydelig støtte blant folket.

Den politiske situasjonen er i stadig endring, og hva som skjer i de kommende ukene kan potensielt forme Norges fremtid i Europa.