Et indisk ektepar har fått tillatelse fra Delhi High Court til å bruke sæden til sin avdøde sønn i et forsøk på å få barnebarn. Dette følger en fireårig juridisk kamp, og familien uttrykker glede over avgjørelsen, som de beskriver som en "veldig dyrebar gave".

Moren, Harbir Kaur, delte sin tristhet om tapet av sønnen Preet Inder Singh, som døde av lymfekreft i 2020. Familien ønsker nå å videreføre hans arv og familieidentitet.

De har planer om å bruke sæden til surrogati, og en slektning har allerede samtykket til å bli surrogatmor. Vitaminet ble imidlertid hindret av Ganga Ram Hospital, som nektet å frigjøre sæden til noen andre enn hans ektefelle, noe som skapte betydelig juridisk usikkerhet. Denne saken fremhever et komplekst og etisk betent område innen indisk lov, da surrogatforskning i India hovedsakelig retter seg mot de som sliter med infertilitet.

Retten argumenterte for at siden sønnen ikke var gift og ikke hadde en partner, kunne foreldrene anses som arvtagere til hans genetiske materiale. Advokaten til familien påpekte at dette ikke er en enestående situasjon; det finnes lignende saker, inkludert en fra 2018 der en kvinne fra Pune fikk tvillinger ved bruk av sæden fra sin avdøde sønn.

I mange land, inkludert USA og Storbritannia, er det tillatt å bruke dengangens sæd så lenge det foreligger skriftlig samtykke. Men i store deler av verden, inkludert flere europeiske nasjoner, er lovgivningen mye strammere, med forbud mot reproduksjon ved bruk av genetisk materiale fra avdøde. Dette reiser spørsmål om etiske gråsoner når man vurderer å bringe et barn inn i verden ved hjelp av avdød slektning.

Som diskusjonen om denne saken fortsetter, stiller samfunnet viktige spørsmål om familiebånd, arv, og de moraliske implikasjonene av å skape liv med hjelp fra de som ikke lenger er med oss.