Minst 70 mennesker ble drept i et brutalt angrep fra gjengen «Gran Grif» i Pont Sondé torsdag, melder FN. Dette angrepet har ført til enorm ødeleggelse i området og har drevet flere tusen mennesker på flukt, noe som ytterligere forverrer den allerede prekære situasjonen i Haiti.

FN har rapportert at blant de drepte er det ti kvinner og tre spedbarn, mens 16 personer er alvorlig skadet, inkludert to gjengmedlemmer som ble skutt av haitisk politi. I løpet av angrepet satte gjengmedlemmene fyr på minst 45 hus og ødela 34 kjøretøy, noe som gir et innblikk i den massive volden som råder.

Leiv Marsteintredet, en forsker med spesialisering i Latin-Amerika, bemerker at motivasjonen bak slike voldshandlinger er vanskelig å forstå. Han påpeker at selv om Haiti har vært preget av gjengvold, har det vært en viss nedgang i volden de siste månedene, noe som gjør denne episoden sjokkerende.

Statsminister Garry Conille har uttalt at dette angrepet ikke bare rammer ofrene, men hele nasjonen, og lover at myndighetene vil fortsette utrettelig i jakten på gjerningspersonene. "Vi skal gjenopprette orden og statlig myndighet," sier han.

Gjengen «Gran Grif», som står bak angrepet, har fått betydelig oppmerksomhet. Lederen Luckson Elan har tidligere blitt sanksjonert av både FN og USA for gjengens voldelige handlinger og utvidelse av territorialkontroll. Under hans ledelse har gjengen vært involvert i en rekke kriminelle aktiviteter, inkludert drap, voldtekt, barne-rekruttering, tyveri og kidnapping.

Professor Marsteintredet forklarer at Haiti i realiteten har vært uten en fungerende regjering siden drapet på president Jovenel Moïse i 2021. Denne politiske ustabiliteten har gitt gjengene stadig mer makt, og det rapporteres om at de utnytter mangel på sikkerhet til sin fordel. "Når det oppstår et maktvakum, ser vi at gjenger overtar mer og mer territorium," sier han.

Pont Sondé, en viktig risprodusent, ligger strategisk til mellom hovedstaden Port-au-Prince og de nordlige delene av Haiti. Angrep som dette kan ha katastrofale konsekvenser for det lokale samfunnet og landets økonomi.

Siden januar har mer enn 3700 mennesker blitt drept som følge av gjengkriminalitet i Haiti, ifølge FN, og det ser ut til at situasjonen bare vil bli mer ustabil hvis ikke effektive tiltak settes i verk. Økt gjengvold setter både liv og livsgrunnlag i fare, og befolkningen står overfor en usikker framtid. Hva kan det internasjonale samfunnet gjøre for å hjelpe Haiti i denne krisen? Denne og mange andre spørsmål er urolige når vi ser på den brutale virkeligheten som haitere står overfor.