Korte nyheter

Helsebyråd Korkunc i Oslo krever umiddelbare tiltak for å få kontroll over bydelenes bruk av dyre, private helsetjenester. Seks av ti ressurskrevende brukere i Oslo får sine tjenester fra private, en betydelig høyere andel enn to av ti i resten av landet.

Bydelene i Oslo står overfor store kapasitetsutfordringer, noe som tvinger dem til dyre hastetjenester fra private leverandører. "Dette er et betydelig problem, og det forårsaker at vi ikke har tilstrekkelig kontroll over kostnadene knyttet til ressurskrevende helsetjenester," sier Korkunc.

En avtale med Velferdsetaten er på trappene, og Korkunc har bedt om en skriftlig redegjørelse for å forstå hva som kan gjøres i fremtiden. Tjenestene har allerede påført kommunen 3,1 milliarder kroner i lønnskostnader for 918 brukere i Oslo i fjor.

"Vi må ta grep!" sier Korkunc, og understreker at bydelsledere har rapportert om at de mangler kapasitet. Det er lovpålagt å gi heldøgnstjenester til personer med utviklingshemming og atferdsvansker, noe som fører til hastige innkjøp fra private aktører, hvor de har begrenset mulighet til å kontrollere kostnader eller kvalitet.

Oslo er spesielt utfordrende fordi byen faktisk består av 15 mindre kommuner, hver med sine egne forvaltninger. Korkunc forklarer at denne oppdelingen skaper smådriftsulemper i stedet for stordriftsfordeler: "Vi har avdekket opptil 15 sårbare fagmiljøer."

Han ønsker å revurdere hvordan kommunen er organisert, inkludert bydelsstrukturen, for å løse disse utfordringene. I tillegg til plassproblemer i rammeavtalene, er det også en boligmangel for denne brukergruppen. Det nylig vedtatte budsjettet inneholder tre boligprosjekter for å møte behovene.

VGs undersøkelse har også avslørt at staten dekker 80 % av lønnsutgiftene som overstiger 1,6 millioner kroner for ressurskrevende tjenester. Imidlertid har Helsedirektoratet ennå ikke samlet inn informasjon om hvor mange av brukerene som får hjelp fra private aktører.

Tidligere statsråd Karita Bekkemellem, nå leder for NHO Genoa, kritiserer kartleggingen: "Refusjonsordningen er viktig for kommunene og gir innbyggerne med store hjelpebehov nødvendig støtte, uavhengig av kommuneøkonomien." Hun mener kommunene setter kravene til de private helsebedriftene.

Korkunc fremhever likevel at kvaliteten på tilbudet er det viktigste, uansett om det leveres av offentlige eller private aktører. De private gjør det mulig å tilby fleksible og hurtige tjenester når kapasiteten er lav i bydelene, noe som er en stor fordel for brukerne. Men han advarer også om at utfordringene først og fremst vil ramme kommunens økonomi.