I en nylig meningsmåling har Fremskrittspartiet (Frp) opplevd en dramatisk økning i støtte blant studenter. Karoline Tverberg, en student ved OsloMet, uttaler: "Jeg er veldig redd for svenske tilstander. Innvandringspolitikken brenner mest for meg. Vi må klare å integrere folk på en god måte. Frp er kanskje harde, men det er noe vi trenger."

Ifølge en undersøkelse utført av Sentio for Norsk studentorganisasjon og Khrono, oppgir 17,8 prosent av de spurte studentene at de ville stemt på Frp, opp fra 9,4 prosent i 2023. Dette innebærer at Frp nå er det tredje største partiet blant studenter, bare bak Arbeiderpartiet (Ap) med 19,5 prosent og Høyre med 18,9 prosent.

Valgforsker Johannes Bergh fra Institutt for samfunnsforskning bemerker et tydelig skifte i de unge velgernes preferanser. "Studentene har tradisjonelt vært blant de mest venstreorienterte, men nå ser vi en bevegelse mot høyre. Dette handler ikke nødvendigvis om at Frp har den beste studentpolitikken, men det er et resultat av større samfunnstrender. Personlig økonomi og skattepolitikk har fått økt betydning, mens klima har blitt mindre prioritert," forklarer Bergh.

Frp har fått særlig popularitet blant unge menn, der hele 25 prosent av dem oppgir at de ville stemt på partiet. Denne utviklingen kan delvis tilskrives en reaksjon på politisk korrekthet og en oppfatning av at likestillingen har gått for langt. Bergh påpeker: "Frp har vært det partiet som har tydeligst motarbeidet politisk korrekthet."

Sosiale medier spiller også en stor rolle i denne utviklingen. Simen Velle, leder av Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), er svært aktiv på sosiale plattformer, spesielt TikTok, hvor han har 37.000 følgere. Han forteller at direkte kontakt med velgerne er kritisk for å bygge støtte: "Disse tallene viser tydelig at mange unge nordmenn ønsker et politisk skifte. Studenter er lei av dårlige økonomiske forhold og politikere som sjelden nevner dem."

Studentene Khrono har snakket med, er delt i sine politiske tilknytninger, men de fleste er enige om at Frps økning ikke er overraskende. Sarah Osmani mener folk nå er mer åpne om å støtte Frp, mens Anna Marie Nordhuus trekker frem TikTok og Simen Velle som viktige faktorer for å fokusere på unge menn som føler seg oversett i politiske debatter.

Opplysninger om studentenes økonomiske situasjon er også en felles bekymring. Kalinde, en annen student, påpeker at den nåværende studiestøtten er for lav og at mange studenter møter utfordringer med å balansere studier og arbeid. Den overordnede enigheten blant studentene er behovet for en økt studiestøtte for å lette den økonomiske byrden, i tillegg til annet som utenrikspolitikk, miljø, innvandring og eldreomsorg.

Nordhuus gir uttrykk for at mange studenter, inkludert seg selv, ikke leser mye om politikk og har andre prioriteringer. "Vi har det godt i Norge, så det oppleves ikke som livsviktig hvem som sitter i regjering," avslutter hun. Dette kan imidlertid endre seg dersom politiske forhold og prioriteringer til fordel for studentene ikke forbedres.