Da Johny (70) skulle begrave kompisen sin, oppdaget han overraskende fakta som kan endre alt!
2024-11-10
Forfatter: Ingrid
(Glåmdalen) – Kirkekontoret har virkelig vennlige ansatte, men jeg er ateist, forteller Johny Gullaker Johnson.
Johny er kjent som en brennende ildsjelen som har ofret mye tid til fordel for de svakeste i samfunnet. Han leder Human-Etisk Forbund Kongsvinger, hvor han har gjennomført omtrent 4.000 humanistiske konfirmasjoner.
Da en av vennene hans nylig gikk bort, ble Johny konfrontert med flere overraskende aspekter ved gravferdsprosessen.
– Det er to hovedgrunner til at jeg valgte å organisere begravelsen selv, i samarbeid med familien. Min venn var også en dedikert ateist, så det var viktig for meg å lage en begravelse som reflekterte hans liv. Å kontakte et begravelsesbyrå medfører ofte unødvendige kostnader. Det er noe jeg ofte diskuterer med ungdommen: Hvorfor gjør vi det på den måten?
Begravelsen fant sted i Kongsvinger seremonirom, som tidligere var kjent som krematoriet. Johny hadde kjempet for navneskiftet for å unngå de negative assosiasjonene til ordet “kremasjon.”
Under seremonien spilte de «Always Look On The Bright Side Of Life» av Monty Python, som tydeliggjorde Johny’s humanistiske tilnærming – det handler om å feire livet, selv ved døden.
– Lokalene er flotte. Jeg ønsker at det skal være et sted som både kan brukes til konserter og seremonier, og som kan ta opp til 150 personer. Det gamle navnet sa ingenting om hva rommet kan brukes til.
– Talentene fra våre fortidige erfaringer overrasker ofte deltakerne i humanistiske begravelser. Her er fokuset på den avdødes liv, uten krav om religiøse innslag. Det gir folk friheten til selv å være seremonileder, som jeg selv har vært i flere tilfeller.
Jo flere som føler seg frie til å arrangere begravelser på sin egen måte, jo bedre. Man kan faktisk holde en fest eller en konsert, med alt fra champagne til personlige taler. Alternativene er uendelige!
Det er viktig å merke seg kostnadene ved gravferd, som kan variere fra 15.000 til 70.000 kroner. Mange har ikke mulighet til å betale for en tradisjonell begravelse, og selv om man kan søke om støtte fra NAV, må mange forskuttere utgiftene selv.
Johny mener at en begravelse kan kostes langt mindre.
Da vennen hans gikk bort, tok Johny ansvar for hele prosessen, fra avdukingen til gravleggingen, sammen med familien og Human-Etisk Forbund.
– Det var ingen enkel oppgave. Å navigere systemet var en utfordring; informasjonen om prosessen var begrenset. Jeg opplevde det som frustrerende å måtte gå til kirkekontoret for en kommunal tjeneste, og mener det burde være lettere, uavhengig av livssyn.
Johny begynte å søke etter begravelsesinformasjon på kommunens nettsider, men ble henvist til alt annet, fra parkeringsavgifter til kunst i offentlig rom.
– Det ga meg lite informasjon. Mange vil kanskje tenke at det er enklere å velge begravelsesbyrå, men du har rett til å organisere det selv. Jeg ønsker at flere skal kjenne til mulighetene.
Det finnes også regler for kremasjon og begravelse, og Johny fant til slutt ut at han kunne spare penger ved å fylle ut et skjema selv i stedet for å la et begravelsesbyrå håndtere det.
– Begravelsesbyråene har monopol på kister, noe som gir lite rom for konkurranse. Jeg fant en kiste til 5.900 kroner, som kostet nesten det dobbelte hos et byrå.
Det bør merkes at gravplassmyndighetene fortsatt ofte styres av kirkelige organer, noe Johny mener bør endres, spesielt med tanke på økende antall ateister og sekulære borgere i Norge.
– Siden vi avskaffet statskirken, har flere nordmenn begynt å identifisere seg som sekulære. Kommunene må ta ansvar for gravplassadministrasjonen, i stedet for at kirken og begravelsesbyråene har kontrollen over denne viktige delen av livssyklusen. Dette er på høy tid, påpeker Johny.
I flere kommuner, som Oslo og Sandefjord, har kommunen allerede tatt over ansvaret. Johny oppfordrer til flere diskusjoner rundt dette temaet, for å sikre at alle livssyn blir respektert og ivaretatt i en så personlig stund som en begravelse.
Døden er noe vi alle må møte, men vi må ta oss tid til å snakke om det og utforske vårt forhold til den, mener Johny – det er både viktig og nødvendig.