HAFJELL/OSLO: Debatten om langrennssportens fremtid blir mer presserende ettersom store sponsorer forlater sporten og interessen blant fansen synker. Utøverne står nå overfor et stort ansvar for å revitalisere langrennsmiljøet.

Therese Johaug, en av Norges mest kjente langrennsløpere, er tydelig på at utøverne må bli mer kreative i sitt arbeid for å promotere sporten. Hun uttaler at de må ta ansvar for synligheten og sponsorsituasjonen.

"Vi som utøvere har et klart ansvar for sporten. Vi må dele bilder og historier, og innse at kravene til oss har økt," sa Johaug under en pressekonferanse nylig. Hun påpeker at Norges Skiforbund allerede har mistet sponsorer som Equinor og Sparebank 1, og de står nå overfor usikkerhet i forhandlingene med andre sponsorer.

Veteraner som Heidi Weng og Anne Kjersti Kalvå ser ikke ut til å være like bekymret, men det er klar tale fra den yngre generasjonen. 24 år gamle Kristin Austgulen Fosnæs erkjenner at utøverne må jobbe hardere for å være relevante på sosiale medier.

"Det er morsomt å gå fort på ski, men vi må også ta kritikken til oss. Vi diskuterer hva vi kan gjøre for å bli bedre kjent med publikum," sier hun i et intervju. Fosnæs og resten av utøvergruppen har hatt flere møter for å vurdere egne strategier og tilnærminger til synlighet.

Debatten om langrennssportens synlighet inkluderte også spørsmål rundt hvordan de kan balansere prestasjonen på ski med promotering av seg selv. Mange har et naturlig talent for å dele livet sitt på sosiale medier, mens andre føler det er en stor terskel.

"Vi er enige om at vi ønsker å være mer relevante. Men det er ingen enkel oppgave. Vi må finne en balanse mellom å prestere utad og å være synlige på en måte som er ekte for oss," fortsatte Fosnæs.

For å oppnå dette, ser de opp til Johaug som et eksempel på hvordan man kan bruke sosiale medier effektivt. "Det er litt flaut at Therese, som er den eldste, er den som kan mest om dette. Vi lærer mye av henne," la Fosnæs til med et smil.

Med økt press fra media og utøvere som Johaug som viser vei, samtidig som yngre utøvere åpner opp for nødvendig endring, kan langrennssporten gå en mer lys fremtid i møte hvis de tar grep nå. Ingen ønsker å se sporten de elsker dø ut.

Denne debatten er ikke bare viktig for langrennsløpere, men for alle som bryr seg om sporten. Hvordan fremmer vi idrett på en ny og spennende måte for kommende generasjoner?