«Du burde ikke drikke så mye kaffe». Dette var de første ordene fra skuespiller Harris Dickinson til regissør Halina Reijn da de møttes på settet til den aktuelle filmen «Babygirl». Denne replikken greide ikke bare å overraske Reijn, som nærmet seg femti, men også tilføre et faderlig preg i dynamikken mellom de to, der Dickinson også spiller en rolle som praktikant for Nicole Kidmans karakter, Romy.

Filmen er allerede en snakkis i filmverdenen, og Nicole Kidman ble tildelt prisen for beste kvinnelige skuespiller under filmfestivalen i Venezia. Det er ingen tvil om at «Babygirl» har potensial for en Oscar-nominasjon. Men det som skaper mest nysgjerrighet, er spørsmålet om den erotiske thrilleren fortsatt har en plass i dagens samfunn.

I løpet av åtti- og nittitallet ble den erotiske thrilleren, med sin blanding av sensualitet og spenning, en fenomenal suksess. Filmer som «Basic Instinct» og «Farlig Begjær» satte standarden for sjangeren, der intense forhold mellom menn og kvinner som befinner seg i forbudte situasjoner, ble utforsket. Disse filmene fanget en tid der kvinner begynte å bryte ut av tradisjonelle roller og hvor maskuline idealer ble utfordret.

Halina Reijn søker å revitalisere denne sjangeren i «Babygirl». Men hva gjør en erotisk thriller relevant i 2025? Den er ikke bare en historie om makt og begjær; den undersøker også de emosjonelle kompleksitetene mannlige og kvinnelige karakterer står overfor i dagens samfunn. Romy, spilt av Kidman, er en karrierekvinne som strever med sin egen identitet og skjulte ønsker, noe som gir filmen en moderne vri.

Historien om Dan og Alex fra «Farlig Begjær» gir et klart eksempel på hvordan samfunnet har endret seg. Mens Alex ble fremstilt som en ustabil kvinne som trengte å straffes for sin ekstreme seksualitet, tar «Babygirl» et annet blikk. Her er mannlige karakterer mer usikre på sin rolle og sin innflytelse, noe som gir en ny dybde til historiefortellingen.

Den moderne erotiske thrilleren har blitt utfordret av et samfunn som i økende grad fokuserer på samtykke og grensesetting. Det er ikke lenger nok å bare vise frem en tiltrekningskraft; det må være en dypere forståelse for de emosjonelle konsekvensene av forholdene som utforskes.

Men hva med sjangerens fremtid? Kan «Babygirl» bli en ny klassiker, eller vil den bare bli et ekko av gamle trender? Artister og filmskapere må navigere i komplekse forhold, og samtidig levere underholdning som resonnerer med dagens publikums skiftende normer.

Samtidig er det verdt å merke seg at sjangeren ikke nødvendigvis er død. Nettsider og strømmetjenester har skapt nye rom for utforskning av erotikk, men det har også gjort det lettere å konsumere materiale som i tidligere tider kanskje ville vært ansett som tabu. Denne lettheten kan ha svekket den spennende mystikken som tidligere pranooket seere.

«Babygirl» symboliserer derfor et mulig comeback for den erotische thrilleren, en sjanger som utforsker maskulinitet og femininitet på en måte som er både utfordrende og underholdende. Den viser hvordan begjær og maktstrukturer kan være uendelig intrikate, i en tid der alle aspektene av menneskesamfunnet er i endring. Kun fremtiden vil vise om denne genren vil stige frem som en relevant kunstform, eller om den vil forbli en del av filmhistorien.