Er du klar for å utfordre dine fordommer?

I helgen fikk jeg muligheten til å dykke dypt inn i den kontroversielle verdenen rundt Odd Nerdrum, den berømte maleren, og hans familie gjennom NRK-serien «Familien Nerdrum». Serien har vekket kraftige reaksjoner og åpnet den kontroversielle debatten om kunst, politikk, og hva det vil si å være «mainstream» i dagens samfunn.

VGs kommentator Hans Petter Sjøli tok opp tråden med sin provoserende artikkel der han ikke nølte med å plassere Nerdrum-familien i samme kategori som Elon Musk og Donald Trump. Ifølge ham representerer de alle et radikalt høyre som har «feid innover vestlige strender». Men hva betyr egentlig dette? Er Nerdrum virkelig en del av denne høyreorienterte bølgen?

Nerdrums arbeid, som ofte hyller klassisk kunst og tradisjonelle verdier, utfordrer moderne strømninger, men det som er blitt oversett her er at kritikk av modernismen ikke nødvendigvis er ensbetydende med høyrepolitikk. Faktisk har mange på venstresiden, inkludert Bernie Sanders, kritisert overdrevent woke-kultur, hvilket setter spørsmålstegn ved Sjølis påstand.

Familien Nerdrums oppfatning om at «det var bedre før» er et argument som har gjort inntrykk på mange, men det er ikke til å komme unna at det finnes et fellesskap av mennesker som ikke nødvendigvis er på høyresiden som deler disse tanker.

Sjøli fra VG påpeker også at sønnen Öde leder en «kompromissløs kamp» mot samfunnets tilstand, men han glemmer å ta med at denne kampen finnes i mange ulike former og farge. Kulturen og dens ulike retninger kan være nyansert, noe som ser ut til å bli oversett i den polariserte debatten.

Men er det ikke merkelig at Interessen for tradisjonell arkitektur, som nerdrum-familien har, blir brukt mot dem? Er vi på vei til å stemple alle som setter pris på klassiske verdier og estetikk i samme bås som ekstremister?

Maleriet «Mordet på Andreas Baader» fra Nerdrum er ingen høyrepolitisk manifest, men snarere en kritikk av samfunnets maktstrukturer. Han har også skildret fattigdom og utenforskap i mange av sine verker, som gjennom «Trygd» – et maleri som fanger en enkel kvinnes livssituasjon.

Kanskje er det mer opplysende å se på det faktiske kunstneriske uttrykket? Nerdrums beundring for Rembrandt og Caravaggio, begge mestere fra 1600-tallet, burde ikke bety at man ender opp i høyre-ekstremismen. At tradisjonell kunst kan bli en politisk arena, sier mer om dagens klima enn om Nerdrums intensjoner. Politikk kan ofte være en subtil labyrint, og det er viktig at vi ikke lar oss lure av svartsyn.

Selv om noen av de mest konservative kunstnerne kan bruke figurativ kunst til sine argumenter, er det ingen automatikk i at dette trekker alle inn i en høyreekstrem bås. Det er en uheldig generalisering som mange idrettsutøvere, forskere, og kunstnere over hele verden opplever.

Så, la oss ikke være så naive; å kritisere modernismen eller hedre klassiske kunstformer konstituerer ikke automatisk en politisk plattform. Odd Nerdrum er, uansett hvor stor eller liten påvirkning han har hatt på kulturen, ikke en representant for ytre høyre, men et produkt av en kompleks kunstnerisk dialog. Gjennom NRK-serien får vi et unikt innblikk i en bemerkelsesverdig kunstners liv, men la oss ikke miste fokus på hva det virkelig dreier seg om – å forstå kunstens plass i vårt mangfoldige samfunn.