Nylig signerte 20 akademikere et opprop med tittelen «Forfølgelsen av professor Glenn Diesen må opphøre», der de uttrykker støtte til Diesens rett til å ytre sine meninger. Oppropet kritiserer Den norske Helsingforskomiteen, som de mener begrenser hans akademiske frihet. Komiteen har vært aktive kritikere av Diesen på grunn av hans opptredener i den russiske statskanalen RT (tidligere kjent som Russia Today), og hevder han driver med russisk propaganda.

Bare noen dager senere svarte 50 støttespillere av Helsingforskomiteen med et motopprop. De reagerte på at de 20 akademikerne betrakter Diesen som et offer for en anerkjent menneskerettighetsorganisasjon. I deres motinnlegg konkluderte de med at Diesens akademiske frihet ikke er begrenset, til tross for hans kontroversielle uttalelser.

I sin Underholdningsblogg på Substack avslørte Diesen tidligere i år at han vurderer å bytte statsborgerskap. «Jeg er nå i prosessen med å skaffe meg et annet statsborgerskap for å flytte til et land hvor sivilsamfunnet ikke er outsourcinget til falske NGOer som driver med krigspropaganda og sensur», skrev han.

I et intervju med Khrono avdekket han at han har søkt om australsk statsborgerskap. Han har allerede permanent oppholdstillatelse i Australia etter å ha bodd der i 14 år. Diesen forklarer at det foreløpig ikke er tatt noen endelig avgjørelse, men at han kan bli nødt til å forlate Norge.

Han har lagt merke til at å være kritisk til NATO og Norge sin russlandspolitikk har både sosiale og akademiske kostnader i Norge. „Jeg forbereder meg på muligheten for at jeg må forlate Norge,” sa han.

Diesen har en lang historie med Australia, fra sitt første møte som student ved Universitetet i Wollongong i 1999-01, til mastergrad i business ved Universitetet i Sydney i 2003-04. Han vendte tilbake til macquarie University for å ta doktorgrad og underviste der frem til 2017.

Han har lenge vært i offentligheten som en kontroversiell stemme, med hyppige bidrag til RT, noe som har ført til anklager om at han bidrar til Russlands propagandamaskineri.

USN-rektor Pia Bing-Jonsson har forsvart Diesens akademiske ytringsfrihet, og understreker viktigheten av å møte uenighet på en akademisk og respektfull måte.

Diesen vurderer imidlertid ikke bare Australia; han har også vært i kontakt med kollegaer i USA, som informerer om bedre beskyttelse av akademisk frihet der. "Det er flere akademikere i Norge som kjenner på presset rundt sikkerhetspolitiske spørsmål, og mange er redde for konsekvensene av å uttrykke dissent,” sa han.

Førsteamanuensis Anine Kierulf ved Universitetet i Oslo kommenterte situasjonen: ”Det er bekymringsfullt at akademikere føler seg presset til å forlate landet på grunn av ytringene deres. Dette er en problematisk utvikling for akademisk frihet og debatt.”

Dette reiser viktige spørsmål om hvor fritt akademikere kan ytre seg, spesielt i lys av den politiske klimaet både i Norge og internasjonalt. Øker presset på akademikere, og hvilke konsekvenser kan dette få for den akademiske diskursen som helhet?