I dagens samfunn skjer kontakten med bank, fastlege, NAV og andre offentlige tjenester enklest via smarttelefon og digitale plattformer. Kjøp av billetter til transport og ulike arrangementer er også mye lettere på nett. Men for mange eldre bruker denne digitale utviklingen er en utfordring.

Alle må med – men hvordan?

Lederskribenten i denne debatten mener at den beste løsningen er å "lære og trygge den eldre delen av befolkningen digitalt". Opplæring er nøkkelen, ifølge dem. Pensjonistforbundet har til og med krevd 50 millioner kroner i statsbudsjettet for digital opplæring for eldre. Men er denne løsningen alene tilstrekkelig for å inkludere analoge brukere i den digitale verden?

Det er trolig mer komplekse årsaker enn bare manglende opplæring som gjør at mange eldre faller bakpå i det digitale samfunnet. Historier fra ungdomsskolen viser at mer skolearbeid ikke alltid gir bedre resultater. Eksempler på dette kan ses innen fag som matematikk, hvor økte timer ikke har løst problemet for mange. Det er derfor åpenbart at det ikke er så enkelt å anta at opplæring alltid er svaret for eldre også.

Whitney, en 82 år gammel dame, forteller at hun ofte føler seg overveldet og redd for ny teknologi. Dette er noe som mange eldre kan kjenne seg igjen i, noe Jørdis Hodnemyr også bekrefter. Spørsmålet som oppstår er derfor: hvorfor er det så mange eldre – 660.000 nordmenn – som sliter med digitalisering? Det er et spørsmål som fortjener større oppmerksomhet, på lik linje med hvordan man adresserer lese- og matteproblemer blant barn.

Regjeringens forslag til digitalisering

Regjeringen lanserte nylig det de kaller en Digitaliseringsstrategi. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) lover et "taktskifte i digitaliseringen av Norge". Men hva betyr dette for eldre som allerede opplever at ting går for fort? Kan dette føre til større isolasjon for de som ikke er digitale?

For mange eldre er det å navigere i den digitale verden skremmende. Det blir sagt at de vil få "et enklere og tryggere hverdagsliv" med høyhastighets bredbånd, digitale lommebøker og elektronisk ID. Men hva betyr dette egentlig for dem? Mange har ikke engang grunnleggende ferdigheter til å håndtere slike verktøy.

Dersom alt offentlig, inkludert post og papiraviser, digitaliseres, hva skjer da med de eldre som ikke er i stand til å bruke disse teknologiene? Svaret på dette spørsmålet er helt avgjørende. Samtidig som samfunnet går mot økt digitalisering, trengs det bedre løsninger, tilpasset eldre mennesker.

Tiltak og løsninger

Kanskje det trengs mer enn bare et kurs i IT-ferdigheter. Kunnskap kan bygges, men trygghet og komfort med teknologi kan kreve mer tid og tilpassede tiltak. Veteraner som Whitney kan dra nytte av mentorprogrammer, hvor yngre generasjoner hjelper eldre med å forstå teknologi. Dessuten, interaktive workshops kan gjøre læringen til en sosial aktivitet, noe som både fremmer læring og bekjemper isolasjon.

For å unngå at de eldre blir stående uten nødvendige digitale ferdigheter, er det på høy tid at regjeringen reviderer strategiene sine. Det kan ikke være nok å si at "alle må med" uten å gi de samme mulighetene og ressursene til dem som sliter. Hvis ikke, kan vi risikere et samfunn hvor digitalt utenforskap blir en enda større utfordring.