(Norsk nyhetsrapport): Resultatet av det amerikanske presidentvalget krever at Europa og Norge viser enda større handlekraft for å støtte Ukraina.

I en fabrikk i Åsane finnes en høyst aktuell historie som på den ene siden viser at Norge og norsk næringsliv kan gjøre en forskjell, men også viser hva som ikke fungerer godt nok.

Det er ikke arbeiderne ved Bergen Engines som jobber for sent. De har nemlig de siste ukene gjort alt de kan for å klargjøre en ekstremt viktig levering.

Åtte store blå motorer – på størrelse med et lokomotiv – skal sendes til Ukraina i løpet av de neste ukene. Der skal de, ved hjelp av gass, produsere livsviktig strøm og varme til den ukrainske sivilbefolkningen.

Torsdag, to dager etter det amerikanske presidentvalget, var det næringsminister Cecilie Myrseth som kom til Hordvikneset. Hun roste ikke bare jobben som er gjort ved fabrikken, men poengterte også at hun har en oppgave å gjøre for å knytte det norske næringslivet tettere til kampen i Ukraina.

Historien på Hordvikneset er nesten for god til å være sann, men den gir også lærdom: Det var nær ved at Bergen Engines havnet på russiske hender så sent som i 2021. Heldigvis førte god journalistikk og massivt press til at den gangværende næringsministeren Monica Mæland (H) stoppet det russiske oppkjøpet.

Den russiske interessen for produksjonen på fabrikken stoppet imidlertid ikke der. Da den russiske fullskala-invasjonen startet i Ukraina i februar 2022, sto motorer klargjort for levering til Russland på lager i Hordvikneset.

Det var heldigvis de norske og europeiske sanksjonene mot Russland som satte en effektiv stopper for dette. Motorene ble stående på lageret i utkanten av Bergen.

Siden den gang har Jon Erik Røv og Bergen Engines jobbet hardt med å finne en ny marked for motorene.

I to år har direktørene ved fabrikken strevd med å finne de riktige kontaktene slik at motorene kunne bidra til ett av de aller viktigste formålene i vår tid: å sikre strøm og varme til et ukrainsk folk i kamp mot en despotsk regjering.

Det ble tidlig klart at ukrainere hadde et skrikende behov. Det manglet ikke på penger. Det var snarere vanskelig å få tilkoplet de rette personene for å få ting til å skje.

Heldigvis har ting løsnet. Siden våren har Bergen Engines vært med den norske næringsministeren både til Berlin og Kyiv. Næringsliv i Bergen og ukrainsk næringsliv har fått snakket sammen, og den norske regjeringen har justert reglene for Nansen-fondet og vært i dialog med den ukrainske regjeringen.

Nå arbeides det med de siste detaljene for at motorene som er produsert i Bergen skal kunne sendes til Ukraina, hvor de vil redde liv.

Samtidig er det viktig å merke seg at Ukraina opplever stadige russiske angrep på energiforsyningen, som gjør at mange ukrainere går en kald og brutal vinter i møte. Den tragiske realiteten er at motorene fra Norge kanskje kommer for sent.

Serhiy Kiral, viseborgermesteren i storbyen Lviv, uttrykte bekymring for langtrekkende prosesser da han besøkte fabrikken i Bergen i april. Selv om han satte stor pris på den norske viljen til hjelp, var han frustrert over hastigheten i prosessene.

Det er bedre sent enn aldri, men nå skal motorene til Ukraina. Pengene kommer fra det norske Nansen-fondet og blir kanalisert gjennom FNs utviklingsprogram UNPD.

I tillegg jobber Bergen Engines nå direkte med aktører i Ukraina for å levere flere motorer.

Det er to viktige lærdommer fra denne prosessen: Norsk næringsliv og politikere kan gjøre en forskjell hvis de virkelig investerer innsats, men samtidig må den norske staten forstå nødvendig hastverk og effektivitet. Norsk byråkrati må bli bedre tilpasset krigsrealitetene i Ukraina. Vi må bli mer effektive.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) har selv uttrykt at hun forstår alvoret. Etter å ha snakket med arbeidere på Hordvikneset, som har gjort motorene klare for den viktige oppdraget, innser hun at det fortsatt gjenstår mye arbeid.

Norske bedrifter står i kø for å hjelpe i Ukraina. Ukrainere er overbevist om at de ikke bare trenger penger, våpen og humanitær hjelp, men også internasjonalt næringsliv som kan bidra til mer aktivitet i deres krigsrammede økonomi.

Derfor er det en hastig nødvendighet å etablere et eget kontor ved den norske ambassaden i Kyiv, som kan fungere som en døråpner for norsk næringsliv i Ukraina. Myrseth bekrefter at dette er hennes mål, og vi kan bare håpe at det skjer raskt.

I Ukraina er viljen til dansene organisasjoner og næringsliv sterk, og det er klart at man ikke tviler på den norske vilje. Norge har forpliktet seg til å bistå Ukraina i mange år fremover, men den store frustrasjonen er at Norge bruker lengre tid på prosessene enn andre land.

Dagens rapporter har nådd hele veien opp til den norske regjeringen. Norge leverer både ord og handling, men mer handlekraft er nødvendig.

Både danskene og svenskene er raskere i adopsjon enn oss, til tross for at de ikke har de ressursene som Norge besitter. Ifølge ferske tall fra Finansdepartementet har den norske fortjeneste fra gasseksporten økt med svimlende 1270 milliarder i 2022 og 2023 på grunn av Putins invasjon av Ukraina.

Norge har et moralsk ansvar for å være best i klassen.

Det betyr at det må investeres mer. Det er også avgjørende at det norske næringslivet får hjelp med kompetanse og aktivitet.

Leveransen som snart ruller ut fra Hordvikneset-fabrikken bør ikke bare være en kilde til motivasjon, men også gi norske myndigheter verdifulle innsikter: Nå må vi få fingeren ut og komme oss i arbeid.