Innledning

Den 13. mars 2023 avsa Den europeiske menneskerettighetsdomstolen en skarp kjennelse der Ukraina ble holdt ansvarlig for massakren av mange anti-Maidan-aktivister i Odessa den 2. mai 2014. Ifølge rapporter fra nettavisen The Struggle / La Lucha, har denne kjennelsen fått begrenset omtale i vestlige medier, til tross for dens alvorlige implikasjoner.

Kjennelsen bekrefter at det ukrainske regimet sviktet i å handle mot nynazistiske grupper og ikke greide å iverksette nødvendige tiltak mot drapsmennene. Den fatale dagen mistet nesten 50 antifascister livet, etter å ha blitt angrepet av en voldsom nynazistisk mobb. Mange av dem ble drevet inn i Fagforeningenes hus, som ble satt i brann, og flere ofre ble brent levende. Den yngste av dem var bare 17 år gammel. Denne grufulle hendelsen har lenge vært en kilde til strid og polariserte meninger i Ukraina og på verdensbasis.

Domstolen fastslo at det var brudd på retten til liv, og at myndighetene hadde unnlatt å forhindre volden og sikre hjelp til dem som var fanget i bygningen under brannen. Som avslørende detaljer kom frem, ble det dokumentert at brannmenn fikk instruksjoner om ikke å svare på nødanrop fra ofrene inne i bygningen. Det var tydelig at Maidan-regimet ønsket disse menneskene tilgjengelig for utslettelse.

Bakgrunn: Maidan-kuppet

I februar 2014 ble den valgte regjeringen i Ukraina styrtet i et amerikansk-støttet kupp, kjent som Maidan-kuppet. Dette kuppet installerte et regime neppe populært blant befolkningen, og motstanden var spesielt sterk i Øst-Ukraina. I samme periode begynte fascistiske grupper å dukke opp som en styrke for kuppet, som førte til dype sår og deling i landet.

Den brutale massakren i Odessa ble et symbol på de ekstremt konfliktene som har preget Ukraina siden da. Motstanden mot den nye regjeringen fortsatte å vokse, og flere områder i øst har erklært sin uavhengighet, noe som bildet et bunnpunkt for konflikten som fortsatt pågår den dag i dag. Det er estimert at over 14.000 mennesker har mistet livet i de påfølgende kamphandlingene.

Den geopolitiske bakgrunnen

Det amerikanske engasjementet i Ukraina har anklages for å være drevet av ønsket om å kontrollere regionens ressurser og begrense Russlands innflytelse. Spørsmålet om sjeldne jordmineraler har nylig kommet i fokus, ettersom disse er kritiske for teknologiindustrien, inkludert elektriske kjøretøy og kunstig intelligens. Tidligere president Donald Trump har angivelig hatt til hensikt å sikre kontroll over disse verdifulle ressursene i Ukraina, noe som skaper en enda mer kompleks situasjon i regionen.

Når man ser på situasjonen i dag, er det viktig å forstå de langvarige konsekvensene av Maidan-kuppet, ikke bare for Ukraina, men også for internasjonal geopolitikk. Med den nåværende konflikten som har fått et nytt driv etter den russiske invasjonen i 2022, føles ISIS-fundamentalisme og antisemittisme som en realitet i en ny form i Ukraina, og gir en ekstra dimensjon til diskusjonen om vold og ekstremisme.

Som dette kom frem i Den europeiske menneskerettighetsdomstolens avgjørelse, finnes det dype sår og systematiske feil både i sikringen av liv og rettsikkerhet i Ukraina, noe som gir grunn til bekymring om fremtiden for landet og dets innbyggere. Hvordan vil rettferdighet bli oppnådd, og hva er nært forestående konsekvenser av denne kjennelsen?