Debatten om utlånsforskriften har nådd nye høyder, der eiendomsmeglere og Forbrukerrådet støtter retningslinjene som en nødvendighet for samfunnet, mens Eiendom Norge advarer om betydelige skadevirkninger.

I en nylig beslutning har regjeringen senket egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent av kjøpesummen for boliger, noe som skjer i lys av forskriften som rammer bankenes utlånspraksis. Denne forskriften ble innført i 2015 og har vært på høring, hvor eiendomsbransjen har ytret sine meninger.

Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge, beskriver forskriften som et eksperiment uten klar forståelse av konsekvensene. "Forskning har vist at effekten på gjeldsvekst og boligpriser har vært begrenset og kortvarig, men skadene den har forårsaket er betydelige," sier han.

Lauridsen poengterer at forskriften ble innført i en tid med rekordlave renter, mens dagens økonomiske situasjon er preget av høyere renter og strammere økonomiske forhold. Han kritiserer også den opprinnelige begrunnelsen for å opprettholde finansiell stabilitet, og mener at dette argumentet har mistet sin relevans.

Han påpeker at sjansen for å fjerne forskriften bør vurderes, ettersom den enkelt kan gjeninnføres ved behov for å dempe gjeldsveksten.

"Siden innføringen har andelen boligeiere sunket med 1,1 prosentpoeng, noe som har resultert i 90.000 flere leietakere, i en tid med lavt tilbud av leieboliger. Dette er kritisk for boligmarkedet, spesielt med hensyn til investeringer i utleie skriver Lauridsen," forklarer han.

Lauridsen hevder også at utlånsforskriften begrenser førstegangskjøpere og lavtlønnede fra å få lån, mens det faktisk er andre grupper som tar deres sted.

"Det er på tide å erkjenne at forskriften kan være overflødig, spesielt etter innføringen av en ny finansavtalelov som allerede beskytter mot uansvarlig utlån," uttaler han.

Finans Norge, representanter for bankene, støtter fiendens syn om at en fjerning av utlånsforskriften vil gi bankene større frihet til å basere beslutninger på egne kredittvurderinger.

Erik Johansen, direktør i Finans Norge, diskuterer de samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av reguleringen og hvordan det kan eliminere utilsiktede fordelingsvirkninger i samfunnet. Johansen kritiserer videre kravene til avdrag, som han mener er lite hensiktsmessige i dagens økonomiske klima.

På den motsatte siden av debatten står Norges Eiendomsmeglerforbund, som er mot en oppheving av forskriften. Carl O. Geving, administrerende direktør i NEF, argumenterer for at reguleringen er nødvendig for å unngå finansielle kriser, som den vi opplevde i 2008.

Forbrukerrådet, på sin side, mener at utlånsforskriften har skapt økonomisk trygghet for forbrukerne. Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet, antyder at kravet til egenkapital bør opprettholdes for å forhindre at folk tar opp lån de ikke kan håndtere.

Hun understreker at det ikke er nok med endring av reguleringer for å få flere førstegangskjøpere inn på boligmarkedet, men at det også er behov for å bygge flere boliger der folk faktisk ønsker å bo.

I lys av disse diskusjonene er fremtiden for boligmarkedet usikker, og mange lurer på hva myndighetenes neste trekk vil være. Står vi overfor en boligkrise, eller vil senkede krav til egenkapital åpne dører for flere? Det gjenstår å se.