AI-forsker, gründer og lege Ishita Barua advarer mot Norges manglende satsing på forskning og utvikling av kunstig intelligens, og mener dette kan få katastrofale konsekvenser for landets fremtidige økonomi og innovasjonskraft.

Barua understreker at Norge må omstille seg fra en oljeøkonomi til et innovasjonssamfunn. Hun benytter eksempelet med DeepMind og deres AI-system AlphaFold, som på kort tid løste en av biologiens store gåter: hvordan proteiner folder seg. Dette har ikke bare hastet med utviklingen av nye medisiner, men også banet vei for persontilpasset medisin.

Ifølge Barua, har University of Toronto brukt AlphaFold til å utvikle medisinkandidater for kreft på bare 30 dager, noe som vanligvis ville tatt flere år. Dette vitner om et stort potensial for AI innen helsevesenet, men Norge risikerer å bli etterlatt i utviklingen.

Hun peker på at våre naboland, som Sverige, betydelig øker sine statlige midler til forskning og utvikling, mens Norge ligger langt bak. I statsbudsjettet for 2025 er det foreslått 50 milliarder kroner til elbilsubsidier, mens hele beløpet for AI-forskning er en milliard kroner fordelt over fem år. "Vi mangler ikke penger, men vi prioriterer feil," påpeker hun.

Barua trekker frem dagens utfordringer i helsesektoren, der kunstig intelligens kan effektivisere diagnostisering og behandling av sykdommer. Eksempler inkluderer lokale prosjekter i Vestre Viken hvor AI har blitt brukt til å diagnostisere bruddskader raskere og tidligere oppdagelse av brystkreft i svensk forskning.

Hun advarer imidlertid om at gevinster ved AI-investeringer ikke alltid er umiddelbare. "Det tar tid å realisere effektene, og politiske beslutningstakere må være villige til å investere i langsiktig helsefordel," sier Barua. Problemet er ofte at sykehusledere velger tiltak med kortsiktige gevinster fremfor mer langvarige investeringer i AI.

Samtidig mener hun det er kritisk at helsevesenet endrer sin finansieringsmodell slik at forebygging og behandling av sykdommer blir bedre kompensert. "I dagens system er det økonomisk mer lukrativt å kurere sykdom enn å forebygge den. Dette må endres for å oppnå et mer bærekraftig helsevesen,” avslutter hun.

Norge står derfor overfor en kritisk avveiing: vil vi våkne opp og investere i en bærekraftig fremtid, eller vil vi fortsette å sove i timen mens våre naboland styrker sine innovasjonsmiljøer?