Mange tror lavkaloridietter er en enkel løsning for vektnedgang, men eksperter advarer nå om de skjulte faretegnene. Jøran Hjelmesæth, seksjonsoverlege, har gjort seg bemerket i Aftenposten ved å svare på en kritikk angående en diett med kun 1200 kalorier per dag.

Leseren frykter at slike dietter kan utløse spiseforstyrrelser, og Hjelmesæth beroliger med at lavkaloridietter, inkludert metoder som pulverkurer, kan være trygge under oppfølging av helsepersonell. Men er dette virkelig tilfelle?

Som forskere og behandlere av spiseforstyrrelser er vi uenige i denne vurderingen. Å begrense kaloriinntaket til så lave nivåer har bevist å være en av de sterkeste prediktorene for utvikling av spiseforstyrrelser, selv for de som blir overvåket.

Slankeadferd for å oppnå vektnedgang, som fasting og måltidshopping, er farlig. Forskning viser at denne typen adferd ofte fører til både høyere vekt og økt spiseforstyrret atferd senere. Risikoen øker spesielt for dem med dårlig selvbilde. Mange utvikler feilaktige oppfatninger om at lykken ligger i en bestemt vekt eller kroppsstørrelse, og begynner å lage ekstreme regler om hva de kan og ikke kan spise.

Det er skremmende hvor mange som aldri får oppfølging etter slike dietter, og mange ender opp med komplekse forhold til mat. Hjelmesæth ignorerer helt de følelsesmessige konsekvensene av å leve på så lite som 800-1200 kalorier. Mange rapporterer følelser som skam, ensomhet, og en opplevelse av feil når vekten stiger igjen. Det er en farlig spiral som kan føre til overspising og mislykkede slankeforsøk.

Studier viser at hele 30-50% av de med fedme som oppsøker hjelp for vektproblemer, sliter med overspising. Spiseforstyrrelser kan ramme alle, uavhengig av vekt, noe som gjør det til en samfunnsproblem som vi må ta på alvor.

Det er viktig å forstå at lavkaloridietter ikke tar hensyn til kompleksiteten av fedme og de underliggende årsakene som genetikk og miljø. Risikoen for spiseforstyrrelser kan øke når fokuset kun er på kaloriinntak, uten å adressere de mentale og fysiske belastningene som følger med strenge dietter.

Som helsepersonell må vi erkjenne det tunge ansvaret vi har. De som jobber med pasienter med mat- og vektproblemer bør ta et holistisk syn for å bedre behandlingene.

Vi må prioritere livsstilsendringer som fremmer sunnere måltider, bedre søvn og tilpasset fysisk aktivitet, samtidig som vi skaper trygge relasjoner. La oss starte en ny dialog om hva som virkelig fungerer for varig vektnedgang i stedet for å følge gamle, skadelige metoder. Vil du være med på denne reisen?