Syrisk president Bashar al-Assad opplever nå knallharde konsekvenser av et skiftende maktspill i Midtøsten. Det ser ut til at hans tradisjonelle støttespillere, Russland og Iran, har trukket seg tilbake. Dette fenomenet kan være et resultat av det som eksperter beskriver som en ny orden i regionen. Folkerettsekspert og konfliktforsker ved Folkerettsinstituttet, Hellestveit, påpeker at disse statene, som tidligere har vært i konflikt, nå har begynt å inngå dialog.

For bare tre uker siden møttes Russland, Iran og Tyrkia i Kasakhstan, hvor de angivelig kom til enighet om en ny tilnærming. Det er også mulig at endringene ble diskutert med golfstatene og Egypt. Dette tyder på at de regionale aktørene har ombestemt seg om Assads skjebne.

Ifølge nyhetene har Assad-regimet falt etter en intens offensiv av opprørere, som overraskende har skjedd uten de vanlige blodbadene som har preget konflikten i årevis. Hellestveit antyder at Russland kan ha inngått en avtale med Assad hvor han skulle trekke seg tilbake i bytte mot sikker utgang for seg selv og sine nærmeste.

Professor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo beskriver situasjonen som dramatisk og sjokkerende. Hun bemerker at Assad-regimets innside, som har vært preget av korrupsjon og ineffektivitet, nå har ført til et regime som har tapt støtte. Da hun snakker om Syriens nåværende tilstand, understreker hun den enorme ødeleggelsen landet har lidd. Etter krigen har det ikke vært noen reell gjenoppbygging, og sanksjoner fra Vesten har forverret situasjonen for befolkningen som lider under ekstrem fattigdom.

Situasjonen reiser viktige spørsmål om hva regimeskiftet vil bety for stabiliteten i regionen. Den såkalte motstandsaksen, som inkluderer Iran og sjiamilitsen i Irak, fremstår nå som svakere enn noensinne, og Waage tror at verken Russland eller Iran har kapasitet eller vilje til å støtte Assad nå som deres egne interesser står på spill.

Samtidig råder det stor usikkerhet om hva fremtiden bringer for de syriske flyktningene. Ifølge FN er det over 6 millioner syrier som har flyktet til nabolandene, og frykten for voldelige represalier i kjølvannet av oppstandelsen er stor. Opprørsgruppen Hayat Tahrir al-Sham har en bakgrunn fra al-Qaida, noe som skaper bekymring for en muligens hardere linje i styret.

Abu Mohammed al-Jolani, lederen av HTS, ble sett på søndag med å legge vekt på enhet blant de syriske gruppene, men det gjenstår å se hvordan det vil påvirke stabiliteten i regionen. Hellestveit mener at syriernes situasjon er kritisk, spesielt i Idlib, hvor nesten 3,5 millioner sivile er fanget. Den humanitære krisen forverres av Assads manglende vilje til samarbeid med arabiske stater, noe som har ført til at alle nå ser på ham som en utøtt kapasitet.

Den langsiktige konsekvensen av dette politikkendret kan være en ny rettslig oppgjør. Hellestveit tror at det vil komme rettslige skritt mot de som har vært involvert i regimets brudd på menneskerettigheter, et steg vi kan vente å se i årene som kommer. Rettsprosedyrer kan bli langvarige, men med solide bevis tilgjengelige kan vi forvente at mange vil bli holdt ansvarlige på noen tidspunkt.