Den norske elgstammen er i alvorlig nedgang, spesielt i Sørlandet, ifølge Svein Olav Fjærbu, lederen av Gjerstad viltlag. "Vi har nå en periode der kondisjonen til elgen er bekymringsverdig. De er mindre, får færre kalver, og mange av dem dør," forklarer han. I Gjerstad er slaktevekten for elg blant de laveste i Norge, ifølge rapporter fra Aust Agder Blad. Tvedestrand har også avlyst elgjakta i år på grunn av de dårlige forholdene.

Fjærbu nevner flere faktorer som kan bidra til denne utviklingen. Klimaendringer spiller en stor rolle. Elg trives best i kaldere, mer fuktige forhold og har problemer med den varme og tørre sommeren. I tillegg er angrep fra hjortelusflue og flått betydelige trusler. "Kalver som blir infisert av flått er generelt mindre enn de som ikke er det," sier han.

Situasjonen er ikke lik i hele landet. Mens noen regioner opplever en nedgang, kan bestander i andre områder være mer stabile. Ifølge Pål Sindre Svae, vilt- og utmarksforvalter i Indre Østfold kommune, er det viktig å skille ut de syke og svake dyrene for å styrke bestanden fremover. Hvert år felles omtrent 30.000 elg i Norge.

I Gjerstad sees årets elgjakt på som en felles dugnad for å forbedre bestanden. "Vi prøver å fjerne de dårligste dyrene for å avle frem større, sunnere individer."

Det kan imidlertid ta flere år før vi ser resultater av disse tiltakene. Fjærbu forklarer at det er viktig å jakte på mindre dyr nå for å lette presset på bestanden.

Geir Arne Hanseseter, en lokal jeger, har valgt å stå over elgjakta i flere år på grunn av bekymringer om bestanden. Han etterlyser mer nasjonal regulering, og mener at staten bør ta en aktiv rolle i forvaltningen av elg.

Forvaltningen av elg i Norge gjøres gjennom samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene, grunneiere og private aktører. Landbruks- og matdepartementet har imidlertid ingen planer om å involvere seg direkte i denne forvaltningen, og overlater det til kommunene å bestemme forskrifter for jakt og forvaltning.