Frogn kommune, kjent for sine folkevennlige bidrag med svømmehallen «Bølgen» i Drøbak, står nå overfor betydelige utfordringer. Den imponerende svømmehallen, med sitt tilknyttede treningssenter, skulle først åpne i 2019, men byggtekniske problemer førte til forsinkelser. Kommunen viste ansvarlighet ved å ikke si opp de ansatte, men ga dem andre oppgaver inntil åpningen. Dette ble en kostbar affære.

Men skjebnen ville det slik at da svømmehallen endelig var klar til åpning, kom covid-19 pandemien og stengte senteret før det engang hadde fått muligheten til å åpne dørene. Økonomiske problemer oppsto raskt, og kommunen måtte påta seg ansvaret for å dekke Bølgen sine utgifter.

Denne avgjørelsen førte til en rettssak med to private treningssentre og ett yoga-studio som saksøkere. De hevdet at Frogn kommune brøt EUs regler om offentlig støtte til offentlig eide virksomheter ved å gi økonomisk støtte til sin egen svømmehall, noe som skapte en urettferdig konkurranse.

I januar 2023 ble Frogn kommune frifunnet i tingretten, men klagerne anket. I oktober samme år ga Eidsivating lagmannsrett dem medhold, og kommunens støtte til svømmehallen ble erklært ulovlig. Klagerne ble tilkjent 1,8 millioner kroner i erstatning.

Dette har nå ført til at Frogn kommune anker til Høyesterett, som skal behandle saken 8.-10. oktober. Det er en viktig sak, da den vil avklare grensene for hva offentlig sektor har lov til under EØS-regelverket, som Norges forpliktelser overfor EU og EFTA.

Det er lett å forstå at private aktører reagerer når kommunene etablerer subsidierte konkurrenter. Men spørsmålet som Høyesterett nå må vurdere er: Hvor går grensen for hva kommuner kan gjøre? Kan de virkelig ikke tilby treningssenteraktiviteter til sine innbyggere? Situasjonen er ytterligere komplisert av det faktum at en ny privat treningskjede har kommet inn i markedet i Drøbak uten problemer.

EØS-avtalen forbyr offentlig støtte til offentlige virksomheter i konkurranseutsatte markeder. Dette betyr at kommuner må være forsiktige med hvilke tjenester de tilbyr hvis de er i direkte konkurranse med private aktører. For eksempel er det problematisk hvis en kommune planlegger å oppnå stordriftsfordeler og synergieffekter i sin virksomhet, ettersom dette kan påvirke konkurransen.

En annen ting å vurdere er hvordan denne saken kan påvirke kommunenes fremtidige investeringer i folkehelse og velferd. Høyesteretts avgjørelse kan gi retningslinjer for hvordan norske kommuner kan operere innenfor rammene av EØS-regelverket. Dersom domstolene straffer kommuner for å tilby subsidierte tjenester, vil det trolig føre til en nedgang i det kommunale tjenestetilbudet, noe som kan gå utover innbyggernes velferd.

Det er på høy tid at både politikere og ledere i kommunene begynner å tenke på hvordan de skal navigere i dette juridiske og økonomiske landskapet. I fremtiden kan det bli nødvendig for kommunene å bruke enda mer ressurser på juridiske tjenester for å sikre at deres tilbud er i samsvar med EØS-avtalen. Konsekvensene av EØS-regelverket kan dermed bety dårligere tjenester for innbyggerne, noe som er et alvorlig problem for alle som ønsker å opprettholde eller forbedre velferdstilbudene i Norge.