AFTENBLADET MENER: Dersom utbyggere trekker seg fra budrunden om å bygge ut flytende havvind på Utsira Nord, må regjeringen stå fast og ikke gi etter for press om økte subsidier.

Shell og deres partnere, Eviny og Lyse, kunngjorde onsdag at de trekker seg fra konkurransen om å utvikle flytende havvind på Utsira Nord. Samtidig har Fred. Olsen Seawind og Hafslund, som samarbeider i havvind-prosjektet Blåvinge, også trukket seg.

I tillegg har Magnora Offshore Wind og Ørsted forlatt konkurransen, mens Havfram har trukket seg fra partnerskapet med RWE og NTE. Mainstream Renewable Power, tilknyttet Aker Horizons, og Ocean Winds har også gått ut av samarbeid med Statkraft.

Mange av selskapene begrunner sin tilbaketrekning med den høye risikoen, store markedsomveltninger, økte renter og inflasjon. Projeksjonene for flytende havvind i Norge har blitt utsatt flere ganger, og prosjektet er nedskalert. Videre er det usikkerhet rundt kraftproduksjonen og dens tilknytning til det europeiske markedet.

I sommer ble det kjent at 12 konsortier med totalt 28 selskaper hadde meldt sin interesse for å delta i budkonkurransen som forventes neste år. Dette er første gang hele konsortier trekker seg ut av konkurransen.

"At aktører trekker seg, bør være et varsku for regjeringen om at fremdrift og forutsigbare rammer er avgjørende nå," uttalte Arvid Nesse, leder for Norwegian Offshore Wind, til Energiwatch.

Norske myndigheter har i motsetning til Storbritannia bestemt seg for å innføre et tak på det totale støttebeløpet. I statsbudsjettet for 2025 har regjeringen avsatt 35 milliarder kroner i subsidier til bygging av flytende havvind på Utsira Nord.

Bransjeorganisasjonen Fornybar Norge har tidligere advart mot å pålegge "begrensende støttetak". Analytikere antyder at subsidiene fra staten må økes betraktelig for at selskapene skal være villige til å delta i budrunden.

En rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fra oktober om kraftmarkedet mot 2050 viser at det kan bli svært utfordrende å gjøre norsk havvind lønnsom.

Likevel har energiminister Terje Aasland (Ap) uttrykt optimisme, og hevdet at "vi kan redusere kostnadene betydelig på kort tid," og tror at flytende havvind vil bli lønnsomt.

Det gjenstår å se om Aaslands optimisme kan overbevise aktørene som vurderer risiko og lønnsomhet knyttet til Utsira Nord. Men ett spørsmål står klart: Hvis mange aktører trekker seg fra Utsira Nord, hvor mye mer vil regjeringen være villig til å bruke av skattebetalernes penger, når ikke engang de aktuelle selskapene ser lønnsomheten?

Vi mener at et tak må bety et tak, uansett hvor høyt utviklerne roper etter mer støtte. Hva kreves for at Norge skal lykkes med sitt havvind-prosjekt, og hva betyr dette for fremtidige investeringer i fornybar energi?