Den såkalte sykepleierindeksen viser hvor mange boliger en enslig sykepleier har råd til å kjøpe. I Oslo er dette tallet nå på bare 2,4 prosent. Til og med i bydel Grorud, hvor man har best tilgang på rimelige boliger, er det kun 14 prosent av boligene som kan finansieres med en sykepleierlønn.

Boligkrisen har tilspisset seg, selv om rentene er høye. I løpet av 2024 har boligprisene økt med 6,4 prosent, og i 2025 spås en ytterligere økning på 10 prosent nasjonalt og 12 prosent i Oslo. Ifølge Eiendom Norge vil dette skyldes et historisk lavt antall fullførte boligprosjekter. Boligkrisen, som har vært varslet lenge på grunn av svikten i nyboligsalget, er nå i ferd med å bli virkelighet.

I Norge har antallet byggede boliger vært langt lavere enn det faktiske behovet, noe som presser prisene opp til nivåer som er uoverkommelige for mange familier med vanlige inntekter.

Og tross de høye boligprisene, er det ikke så enkelt som å tro at det er veldig lønnsomt å bygge nye boliger. Byggekostnadene har også steget betydelig, og med en svak kronekurs og generell inflasjon, har kostnadene for byggematerialer økt betraktelig de siste årene. Som et resultat av dette har det blitt langt mindre attraktivt for utenlandske bygningsarbeidere å jobbe i Norge, noe som ytterligere kompliserer boligbyggingen.

Et av de mest bekymringsfulle aspektene er at politikerne til nå har vist lite vilje til å tilrettelegge for bygging av rimelige boliger. Tvert imot har kravene til boligbygging bare økt, fra miljødokumentasjon til universell utforming, regulering og godkjenningsprosesser. Spesielt i Oslo har dette blitt kritisk, hvor det kan ta opp mot seks år å få regulert en boligblokk.

Staten har et klart ansvar for å utforme lovene og reglene som bestemmer vilkårene for boligbyggingen. Men i stedet for å lette på kravene, er det blitt stadig mer fokus på hva som definerer en 'god bolig' uten å ta hensyn til kostnadene. Regjeringen ser ut til å prioritere kvalitet foran tilgjengelighet, selv om det fører til at mange ikke har råd til bolig overhodet.

I tillegg har regjeringen nå innført et nytt krav om bygging av bomberom i nye leilighetsbygg. Justisminister Emilie Enger Mehl har tydeliggjort at kostnadene for dette pålegges de private utbyggerne. Dette vil uunngåelig føre til at boligprisene må oppjusteres, noe som igjen vil skape en enda større barrierer for de som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet.

Det er helt uakseptabelt at staten ikke tar ansvar for de konsekvensene som deres krav bringer med seg. Sett i lys av at Norge har et oljefond på 20.000 milliarder kroner, burde det være en selvfølge at staten også tar ansvar for kostnader knyttet til sikkerhet, som bomberom. I stedet fortsetter prisene å stige, og muligheten til å eie en rimelig bolig blir stadig mer uoppnåelig for vanlige folk. Politikerne må begynne å lytte til folkets behov, ellers vil boligkrisen bare forverres.