Den norske dyrevelferdsloven, vedtatt av Stortinget, har som mål å beskytte husdyr mot skade. Til tross for dette finnes det forskrifter som tillater aktiviteter som påfører dyrene både smerte og stress.

I over 15 år har dette vært en del av debatten: Hvordan kan en lov som skal beskytte dyrene co-existere med regler som tillater at de blir skadet? Jurist Annichen Kongsvik Sæteren ved Universitetet i Oslo, som forsker på dyrevernrett, lurer på hva som egentlig skjedde under overgangen fra lovverket til forskriftene. "Vedtok Stortinget en lov de ikke ønsker å følge?" spør hun.

En av de mest presserende utfordringene er forholdene for melkekyr. Til tross for Stortingets ønske om at kuene skal gå fritt i løsdrift, står fortsatt 63.000 melkekuer i bås, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Bøndene har fått frist til 2034 for å oppgradere fjøsene, men mange frykter at dette ikke vil skje.

En annen skremmende praksis er bruken av såkalte kutrenerere, hvor kyrne får strømstøt for å tvinges til å gå mot gjødselrenna. Veterinærinstituttet har dokumentert at denne praksisen skaper store stressnivåer hos dyrene, som igjen fører til helseproblemer som jurbetennelse og inkontinens.

Hundretusener av laks lider også under hardhendte avlusingmetoder i oppdrettsnæringen. Termisk avlusing er en praksis hvor fisken blir senket ned i varmt vann som skal drepe lakselus, men dette kan påføre laksen store smerter. Ifølge fiskehelseforsker Trygve Poppe fører dette til "sanseløs panikk hos fisken", og bidrar til at helsetilstanden forverres.

I løpet av 2023 rapporterte Veterinærinstituttet at skader fra avlusing var den viktigste dødsårsaken for laks. Poppe mener også at oppdrettsnæringen får særbehandling, siden økonomiske interesser ser ut til å trumfe hensyn til dyrevelferd.

Det er viktig å merke seg at dyrevelferdsloven stiller krav til at dyr skal ha et forsvarlig levevilkår. Likevel er det lovlig å bruke rensefisk i merdene for å hjelpe med lakselusproblemet, men disse fiskenes levekår er langt fra optimale og mange dør som følge av det.

Forskning viser at halve antall utplasserte rensefisk dør, ofte før de i det hele tatt har hatt sjansen til å bidra til å bekjempe lus, og dette stiller spørsmålet: Er det etisk forsvarlig å utsette dyr for slike forhold?

Den pågående situasjonen har ført til en debatt om hvilke ansvar landbruks- og fiskeridepartementet har i å utvikle forskrifter som faktisk beskytter dyr. Sæteren påpeker en interessant konflikt mellom dyrevelferd og økonomiske interesser: "Det kan forklare hvorfor dyrevelferdsinteresser ofte blir nedprioritert i slike diskusjoner."

Regjeringen jobber nå med en ny stortingsmelding om dyrevelferd som skal legges frem i 2024, og håpet er at dette vil skape endringer for husdyr og oppdrettsfisk i Norge. Kan vi forvente en fremtid der dyrevelferd får den plassen det fortjener, eller vil økonomiske interesser fortsatt ta overhånd? "Vi må stille oss selv dette spørsmålet," avslutter Sæteren.