Vi gjør det hver dag: vi tisser og bæsjer, og trekker ned. Men har du noen gang tenkt på hva som skjer med det avfallet? Alt vi putter i kroppen vår må behandles før det slippes ut i naturen.

I Norge står vi overfor et stort problem når det kommer til avløpssystemet. Vi ser bort fra det i det daglige, men endringer må gjøres - og de vil koste deg.

Følg med nå: Dette kan påvirke din lommebok!

Det begynner på badet ditt. Du trekker ned, og alt forsvinner - eller gjør det? For å beskytte både miljøet og helsen vår, må avløpsvann renses før det går ut i innsjøer og hav. Dette er Norge lovpålagt å gjøre.

Med en stadig voksende befolkning må vi håndtere mer avfall enn noensinne. Klimaendringer fører til økt nedbør og kraftige regnskyll, noe som setter enormt press på de eksisterende anleggene våre.

Hvis vi ikke får kontroll over dette problemet, kan det føre til alvorlige miljøkonsekvenser. Derfor anslår Norsk Vann at Norge må investere over 300 milliarder kroner for å oppgradere vann- og avløpssystemene innen 2040.

Tenk deg dette: Nye anlegg må bygges, gamle systemer må oppgraderes, og rørsystemene må tilpasses de utfordringene klimaendringene medfører.

Men her er skrekken: Nesten halvparten av oss bor i kommuner som ikke følger spillereglene for rensing av avløpsvann i dag. Ja, du leste riktig - store deler av Norge jukser med avløp!

Miljødirektoratet gjennomførte en aksjon i 2021 og fant ut at kun fem av 55 kommuner gjorde jobben sin ordentlig. Situasjonen er prekær.

EU vurderer nå strenge tiltak for å beskytte vannressursene våre, noe som kan medføre at norske kommuner må gjøre enda mer. Hvis dette skjer, må både du og jeg åpne lommebøkene våre.

Det ser ut som om vi må forberede oss på dobbelt så høye avgifter. I større byer kan man dele kostnadene, men i mindre kommuner kan regningen bli flere tusenlapper per husstand. Flere innbyggere kan måtte betale opp til 50 000 kroner årlig for vann og avløp!

Hva betyr dette for lokalsamfunnene våre? Mange kommuner bekymrer seg for hvordan de skal håndtere denne transformasjonen, fordi de mangler både folk og kompetanse.

Likevel er det noen steder som ser på kloakken som en mulighet. På Hamar eksperimenterer man med bæsj! Ja, du leste riktig.

De har funnet ut at utråtnet slam kan bli en verdifull ressurs. Hias, som renser avløpsvann for mer enn 60 000 innbyggere, bruker dette slammet for å produsere både biogass og gjødsel.

Ikke bare renser de vannet mer effektivt - de sparer også penger! Snart vil et nytt anlegg stå klart i Kongsberg i 2029, og dermed kan vi forvente større bærekraft og mindre avfall.

Så neste gang du trekker ned, tenk på hva som skjer med innholdet! For i fremtiden kan dine avfallsprodukter faktisk bli til mat.