Tagging er mer enn bare små bokstaver i krøllede skrifter – det er en global bevegelse med dyptgående røtter i kultur og samfunn. Selv om mange betraktes som vandalismens ansikt, skjuler det seg et kunstnerisk uttrykk som har utviklet seg i flere tiår.

Fra gate til galleri

Steinar Caspari fra Tønsberg, som har gått fra å være en tenåringspøbel med sprayboks til å bli en anerkjent kunstner, er en av de mange som har erfart denne transformasjonen. "Tagging er ofte misforstått. For taggerne er det et språk, et fellesskap som mange utetthetsfolk ikke forstår," sier han.

Med årene har graffiti får en plass i kunstverdenen, hvor den blir sett på som en moderne form for uttrykk. Unge kunstnere bruker ofte gatekunst for å utforske samfunnet og utfordre dets normer.

Kostnadene ved fjerning

Tønsberg kommune lider under de høye kostnadene ved fjerning av tagging. Etter hvert som opprydningsarbeidet pågår, vurderer ordfører Frank Pedersen om ressursene kunne vært brukt til bedre formål. "Vi ville mye heller bruke disse ressursene på områder som virkelig betyr noe for innbyggerne," forklarer han.

Til tross for at kommunen har forsøkt å gi rom for lovlig graffiti, viser det seg at taggerne fortsatt ønsker å uttrykke seg på steder som ikke er tillatt. Dette skaper konflikt og misforståelser mellom kommunen og byens kunstnere.

En del av en større debatt

Caspari påpeker en interessant utvikling i taggerkulturen: "Den moderne gatekunsten er avhengig av den ulovlige siden av tagging. Kunsten tapper kraften sin fra motsetningene i kulturen, og det er det som skaper spenning og interesse." Han nevner også Banksy, den berømte, anonyme graffitikunstneren, som har høy profil av nettopp dette; å skape kontrovers og diskusjon med sitt arbeid.

Kunst eller hærverk?

Men hvor går grensen mellom kunst og hærverk? Kunsthistoriker Tommy Sørbø mener at mye av det som anses som tagging, kunne vært presentert som kunst med riktig kontekst og teori. "Vi lever i en tid der oppfatningen av kunst er i konstant endring, og hvem som bestemmer hva som er kunst, er ofte knyttet til makt og økonomi," sier han.

Det er ikke uvanlig at kunstnere opplever en ambivalent følelse når de oppnår suksess. Den samme suksessen kan noen ganger føre til at de mister den opprinnelige meningen med arbeidet sitt, sier Sørbø.

I takt med utviklingen av taggingens anerkjennelse, som en kunstform, er det verdt å spørre: Er det i orden å forandre samfunnets visuelle uttrykk, selv om det er ulovlig? Som med så mye annet i livet finnes det ingen klar fasit, og debatten om taggingens plass i kulturen vil fortsette å rasere.

I tillegg til debatten om tagging og graffiti, er det en økende interesse for lovlige veggmalerier i byer rundt om i Norge. Målene med slike prosjekter er ofte å berike bybildet og gi unge kunstnere et trygt rom for å uttrykke seg kreativt. Dette har resultert i en rekke festivaler og initiativer som fremmer samarbeid mellom kunstnere og lokale myndigheter.