Siden valget i 2017, hvor Venstre gjorde et stort comeback i Høyre-dominansområder som vestkanten i Oslo, har taktisk stemming vært et tema som deles blant velgerne. Mange Høyre-velgere valgte da å stemme på Venstre for å sikre at partiet klarte sperregrensen på 4 prosent, noe som redde Erna Solbergs regjering i fire år til.

Ifølge valgforsker Johannes Bergh, ved Institutt for samfunnsforskning, stemmer omtrent ti prosent av velgerne taktisk. Dette inkluderer både de som stemmer for å redde et spesifikt parti og de som ønsker å påvirke sammensetningen av en fremtidig regjering.

Ved valget i 2021 stemte over 3 millioner nordmenn, som betyr at omtrent 300.000 av dem stemte taktisk. Bergh poengterer at taktisk stemming kan ha en stor innflytelse, spesielt ettersom Fremskrittspartiet (Frp) ser ut til å vokse sterkt og potensielt kunne danne en regjering med Høyre.

Det er imidlertid flere på venstresiden som reagerer på dette og frykter for konsekvensene av en eventuell blå-blå regjering, der Listhaug fra Frp kunne blitt statsminister. Taktisk stemming kan dermed være en måte for venstreorienterte velgere å forsøke å forandre maktbalansen.

Bergh mener likevel at risikoen for å kaste bort stemmen er til stede. For selv om taktisk stemming kan bidra til at makten ender opp hos partier noen ønsker å unngå, er det også en mulighet for at stemmen ikke får effekt, da den legger press på velgerne til å stemme på partiene de egentlig er mest enige med.

Men tegn på taktisk tenkning har ennå ikke vist seg i meningsmålingene ifølge Martin Stubban fra meningsmålingsinstituttet Opinion. Han påpeker at når velgerne blir spurt om hva de ville stemt på dersom det varvalg i morgen, vil de ofte svare med det partiet de er mest enige med, ikke nødvendigvis med taktisk hensikt.

Frp har hatt stor suksess med å tiltrekke seg velgere fra Høyre, og også fra Arbeiderpartiet, som har slitt med å holde på sine stemmer. I motsetning henter Høyre mest fra Arbeiderpartiet. Denne dynamikken kan påvirke hvordan valgkampen utspiller seg fremover, og valgforskerne er spente på hvordan velgernes holdninger vil utvikle seg når vi nærmer oss neste valg.

Selv om det er lenge til neste valg, er det interessant å se hvordan taktisk stemming kan endre seg. Med Frp som dominerende, må venstresiden også vurdere sine valg for å unngå å bli marginalisert. Vil flere venstreorienterte velgere vurdere å stemme på Høyre eller Venstre for å motvirke en regjering med Frp i spissen? Det er definitivt et spørsmål som vil bli diskutert, og som kan påvirke utfallet av det kommende valget.