Erna Solberg, leder av Høyre, har vært tydelig på at partiet hennes ikke vil ta bort sykepenger dersom de kommer til makten. Dette skjer etter omfattende debatter om fremtidige endringer i sykelønsordningen, hvor flere aktører har vært involvert.

I debatten, som har frekventert før jul, har Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) foreslått at kutte i sykepenger kan være en mulig løsning for å bekjempe det økende sykefraværet. NHO har imidlertid fått motstand fra LO, Norges største fagforening, som har brutt samarbeidet med NHO om denne saken. LO har kategorisk avvist eventuelle reduksjoner i sykelønnen, og hevder at slike tiltak ikke er aktuelle for dem.

Solberg har i en uttalelse presisert: „Høyre vil ikke kutte i sykepengene folk får utbetalt. Dette vil skape urimelig forskjellsbehandling mellom folk i ulike yrker.” Hun peker på at mange i offentlig sektor allerede har tariffestet full lønn under sykdom, mens de i privat sektor ofte er avhengige av regjeringens beslutninger.

Sykefraværet i Norge har nådd alarmerende nivåer, nær dagens toppnivå fra 2009. Ifølge statistikk fra NAV viser det seg at det totale sykefraværet har økt fra 7,1 til 7,2 prosent i løpet av det siste kvartalet. Dette bekymrer Solberg, som presiserer at tiltak må iverksettes for å redusere antallet som blir langtidssykmeldte.

Høyre har foreslått gradert sykmelding som løsning. Dette innebærer at ansatte kan jobbe delvis og motta sykepenger for den resterende delen av sin hverdag. Solberg understreker at jobber bør motiveres til å tilrettelegge for syke ansatte, slik at de raskere kan komme tilbake i arbeid.

I forhandlingene om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), som er en viktig avtale for å nedbringe sykefravære, har Høyre og Ap fått til enighet om at dagens sykepengeordning vil fortsette uendret frem til 2029.

NHO, derimot, opprettholder sin skeptiske holdning til at sykepengeordningen skal være upåvirket i fire år. Nina Melsom, arbeidslivsdirektør i NHO, advarer om at de alvorlige tallene for sykefravær, som koster staten og bedriftene rundt 100 milliarder kroner årlig, krever umiddelbare tiltak. Hun mener vi må ha en åpen diskusjon og søke etter effektive løsninger i stedet for å fryse lidelsene i fire år med lukket debatt.

Dette er et betent tema i norsk politikk og hva som skjer med sykelønnen vil være en viktig del av den offentlige debatten fremover. Erna Solbergs utspill kan stille spørsmål ved hva vi kan forvente i de kommende politiske forhandlingene. Spørsmålet er; vil vi se en reell endring i retning av bedre forhold for sykmeldte arbeidsfolk, eller vil diskusjonen igjen stivne i politiske standpunkter uten løsning?