Høyre har nå tilbakefalt til samme nivå som ved stortingsvalget i 2021, med en oppslutning på 20,5 prosent.

Dette skjer etter at Høyre har vært det største partiet i Opinion-målingene til Dagsavisen og FriFagbevegelse siden mars 2022, med unntak av en periode i juni 2024.

Etter det skuffende valgnederlaget i 2021 klarte Høyre raskt å bli det dominerende partiet i Norge, nådde sitt toppunkt i mars 2023 med imponerende 36,9 prosent oppslutning. I samme periode slet Fremskrittspartiet med 12,2 prosent.

Imidlertid har Høyre sett en gradvis nedgang av velgere til fordel for Frp. Høyres nedgang har vært merkbar, mens Frp har hatt en oppadgående trend og har nå overtatt dominansen i målingene.

Det er lite som tyder på at Høyres nåværende oppslutning vil medføre samme konsekvenser som ved valget i 2021, hovedsakelig takket være en styrking av Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet.

Johannes Bergh, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, mener oppslutningen til høyresiden skyldes den upopulære regjeringen. "Velgerne ønsker seg en radikal endring fra situasjonen vi ser i dag, og Frp tilbys et klarere alternativ", sier han.

Erna Solberg, Høyre-leder, unngår å kommentere om hun ser Frp som en trussel, men poengterer at flertallet av velgerne er ute etter å bytte ut Støre-regjeringen. Hun fremhever at det fortsatt er tid frem til valget, og at mye kan endre seg i løpet av de ni månedene som er igjen. Høyre står sterkt når det gjelder å kutte skatter, redusere helsekøer og styrke politiressursene.

Fremskrittspartiet har for første gang siden mars 2009 blitt det største partiet i Opinion-målingene, og har økt oppslutningen med 4,1 prosentpoeng denne måneden.

Det er Høyres tidligere velgere, samt Senterpartiets, som i stor grad har skiftet til Frp, sammen med såkalte „sofavelgere” og noen fra Arbeiderpartiet. Frp har en bred støtte på tvers av aldersgrupper, men fortsatt størst blant menn.

Listhaug er opptatt av at det er lang tid til valget. Hun fremhever at partiet tar sikte på å gi mer frihet, lavere skatter og økt trygghet ved å satse på politiet og styrke det offentlige helsevesenet.

Arbeiderpartiet, derimot, sliter med lave tall, med 17,7 prosent oppslutning, en nedgang på 0,9 prosentpoeng. Interne konflikter har preget partiet, men det ser ikke ut til å ha hatt signifikant effekt i målingene.

Kjersti Stenseng, sekretær i Arbeiderpartiet, erkjenner at tallene er altfor svake og lover å jobbe for å vinne tilbake velgernes tillit med et nytt statsbudsjett som adresserer politibeskyttelse, barnehagepriser og helsekøer.

Venstre og Kristelig Folkeparti er over sperregrensen, med henholdsvis 5,8 prosent og 4 prosent, som gir dem ti og sju mandater. Senterpartiet sliter, men er nær sperregrensen.

Den rødgrønne siden har 68 mandater, 17 unna flertall.

I oppsummering er det klart at Høyre og Frp står sterkere enn Arbeiderpartiet, med en dominerende posisjon på høyresiden av norsk politikk. Det er nå all forsiktig optimisme blant Høyres aktuelle velgere, ettersom høyresiden kan se frem til et valgforsøk hvor de kan komme i posisjon igjen.